Bokomtale: En halv gul sol

Jeg har lest En halv gul sol av Chimamanda Adichie, en nigeriansk bok om tiden før og under Biafrakrigen. Boka blir således mitt 24. bidrag i min litterære verdensomseiling. Ikke nok med det, En halv gul sol gir meg også et nytt kryss på 1001-listen min.

En strålende varm leseropplevelse, nydelig formidlet …
(Svein Johs Ottesen, Aftenposten)

En halv gul sol er en utrolig vakker og hjertevarm bok. Jeg har sjelden lest en bok som gir et så varmt, ekte og realistisk bilde av relasjoner mellom mennesker som lever nært på hverandre, som lever med både indre og ytre konflikt.

Nigeria på 1960-tallet er et klassesamfunn, fri fra, men fremdeles preget av kolonitiden under Storbritannia. Vi får følge en dramatisk historisk periode gjennom tvillingene Olanna og Kainene, som lever veldig forskjellige liv. Det har skjedd noe mellom Olanna og Kainene tidligere som gjør at de ikke lenger har kontakt med hverandre.

Olanna bor sammen med Odenigbo, en akademisk revolusjonær. Forholdet deres er energisk, på godt og vondt. Odenigbo blir aldri god nok for Olannas familie, som hadde håpet at hun skulle gifte seg med finansministeren. Hjemmet deres  er et naturlig møtested for Nsukkas intellektuelle, og landets, eller Biafras selvstendighet er en naturlig kampsak.

Kainene er karrierekvinne, innesluttet, men sterk og målbevisst. Hun leder farens forretninger i Port Harcourt. Kainene bor sammen med briten Richard, som er forfatter og flyttet til Nigeria for sin fascinasjon for den lokale kunsten.

Store deler av fortellingen blir fortalt gjennom Ugwu, boyen til Olanna og Odenigbo. Han kom fra landsbygda til byen for å jobbe som trettenåring. For Ugwu ble dette starten på et nytt liv. Hos Odenigbo fikk ham mulighet til skolegang, og huset var fullt av bøker som herren hans «tvang» ham til å lese.

Ugwu er en observant gutt, med øyne både for folk og omgivelser. Ikke bare får han med seg det som skjer, men han er også veldig vár for hvilke konsekvenser dette kan få. Spesielt er han opptatt av å beskytte herren sin og Olanna.

En halv gul sol er en vakker bok. Den gir et så nydelig bilde av både samfunn og personer. Når jeg leser, flyter handlinger og skildringer over i hverandre, og jeg sitter med en følelse av å bli dratt inn i et nytt landskap. Det var et sterkt nærvær i boka. Til og med gjennom de grusomme krigsårene, var det en god og varm bok. Jeg husker spesielt under et flyangrep som ble beskrevet, satt jeg igjen med en følelse av noe godt. Det var noe med relasjonene, hvordan de beskyttet hverandre og tok vare på hverandre i det rystende angrepet.

Det er ingen tvil om at Chimamanda Adichie er en god menneskekjenner. Det er noe varmt og ekte over personene i En halv gul sol. Med utgangspunkt i Olanna og Kainene, som kommer fra overklassen, gir forfatteren et bilde av kontrastenes Nigeria, fra fattig til rik. Gjennom Biafras kamp for selvstendighet ser vi hvordan klasseskiller viskes ut. Gjennom ulike ståsted i livet, eller rettere sagt, på grunn av helt forskjellige valg for livet, blir forholdet mellom Olanna og Kainene et bilde på hvordan mellommenneskelige relasjoner bryter ned og bygger opp.

En halv gul sol har vært en enormt lærerik bok. Den skildrer en historie jeg har kunnet svært lite om. Jeg har hørt om Biafrakrigen, og sett bilder av såkalte Biafrabarn, men jeg har ikke kunnet noe om årsaksforholdene bak krigen. En halv gul sol  er en nydelig historie om en grusom krig.

Les gjerne Rose Maries omtale også! Hun sammeligner den med Tusen strålende soler, men min mening er at En halv gul sol overgår Tusen strålende soler en lang gang! Men jeg er fullstendig enig med Rose Marie i at boka har fått altfor lite oppmerksomhet!

En halv gul sol anbefales på det varmeste!