 |
| Blogg med analyse av Landskap med gravemaskiner |
Jeg liker godt å lese dikt, men jeg gjør det altfor sjelden. Hver gang jeg spør mannen om et dikt, så sier han «Landskap med gravemaskiner». Kanskje det er favorittdiktet hans?
Jeg er egentlig ikke så begeistret for det diktet. Men jeg liker godt Rolf Jacobsen og mye av det andre han har skrevet. Min favoritt er «Guds hjerte». Det er vel det nærmeste jeg kommer å «bevise» Guds eksistens. Det handler om tro – OG erfaring!
HVA ER DITT FAVORITTDIKT?
– Jeg publiserer tre av diktene jeg liker best av deres favoritter 🙂
 |
| Portrett av Rolf Jacobsen, 1933 |
Guds hjerte
Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.
Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.
Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.
Rolf Jacobsen – fra diktsamlingen «Sommer i gresset», 1956
Landskap med gravemaskiner
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av
skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem.
Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strype mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?
For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?
De har blindende øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge
blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av
fet ekshaust
og kald sol fra projektører.
Uten struper, uten stemmebånd og uten
klage.
Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen «Hemmelig liv» 1954
Hanna Matildes kulturkrok 