En stor kjærlighet dør aldri

Eldste var fotograf på vår åttende bryllupsdag i desember 2011!

I dag er det Verdens Poesidag, og da vil jeg gjerne benytte anledningen til å dele et dikt jeg er glad i med dere. Diktet ble lest av vår niese i kirken da vi giftet oss. Jeg liker dette med at vi er underveis. At vi ikke er et glansbilde. At vi kan speile oss i lyset av hverandre. At vi preger hverandre underveis. Og at om kjærligheten gjennomgår en høst, så kommer det alltid en vår. Det er trygt, synes jeg! Jeg vil velge kjærligheten!

OG TUSEN TAKK MIN ELSKEDE MANN

SOM HAR STÅTT VED MIN SIDE

I BÅDE GODE OG VANSKELIGE DAGER!!

En stor kjærlighet dør aldri av Stein Mehren

En stor kjærlighet dør aldri
selv om de elskende skilles
Kjærtegn som ble mottatt
springer ut selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegnsspor
som i et landskap om høsten

Dager som fylles av glansen fra
mørke flammende netter
Bestandig er kjærligheten
mer omfattende enn de elskende
Og blikkets salige lys
kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt
Vi kan ha vandret hvileløst gjennom slekter
før vi møttes og gjenkjente hverandre

Nu vandrer din lengsel tidløst i meg
Ditt ansikt vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk
Hemmelig oppsporer stormer og stjerner
røre strenger ingen har rørt ved og
se en demring selv i alders drag

Lyset i et ansikt som elsker
brer seg evindelig utover jorden
For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt
Det er underveis
alltid underveis
i nye mennesker
i nye elskende
tidløst i all tid

Diktet er hentet fra diktsamlingen «Det trettende stjernebildet» (1977)