Det er mandag – en liten stund til, og i dag vil jeg dele et dikt av Gunvor Hofmo: Fra en annen virkelighet.
Gunvor Hofmo er en av modernismens lyrikere, og tapet av hennes jødiske ungdomskjæreste, Ruth Maier, under andre verdenskrig slapp aldri taket i henne. Diktene hennes bærer preg av sorg, ensomhet og angst. Jeg liker godt diktene hennes fordi de også sier noe om hvor viktig det er med relasjoner, hvor sårbart livet er. Diktene hennes rører ved det sårbare i menneskene, og jeg kjenner det langt ned i magen hver gang jeg leser diktene hennes.
Fra en annen virkelighet
Gunvor Hofmo, 1948
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
å av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Her kan du høre Gunvor Hofmo selv lese diktet Fra en annen virkelighet i dansk radio:
Hanna Matildes kulturkrok 