Adventsgledekalender

Adventsgledekalender 23

Det e litla julaftå 🙂 Og det finnes nesten ikke bedre minner enn da læreren leste fra Ajax hver advent mens vi spiste lunsj. Så i dag vil jeg dele et godt barnsomsminne med dere. Les og kos dere, dette er herlig:

DI SMÅ ARMANE – Av Ajax.
(HER kan du høre historien lest av Claes Gill, om du synes det er vanskelig å lese stavangersk)
Det var bare ei uga igjen te julaftå, og ‘u Johanna og ‘an Broremann holdt på å pakk inn julapresangane.
Di sang mens di gjorde det, for ingenting e så godt te pakk inn itte så ei goe gammale julasang.
Ikkje någe lage så fine brettar på papperet så «Deilig er jorden» og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytte di te tonane fra «Her kommer dine arme små». Pakkane va ikje store, og de så va inni va ikje dyrt, men både u Johanna og an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjett-knappar av gull di pakkte inn. Han Broremann sang høgast, for ennå e ‘an så liden, at for ham e det å synga ein slags mosjon.
Jamgoe med å løyba rondt nullen eller hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. der var rå å hørra an va i fin form. 
Plutseligt stopt an og så gronnanes på u Johanna, og u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at hu konne forbereda seg på å
besvara vanskelige spørsmål. – Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå ? spørt an Broremann. Hu Johanna, så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. Bare di små armane? sa u for å vinna ti. -Ja nettopp di små armane.
Han Broremann hørtes utålmodige ud. -Me sang jo nettopp «Her kommer dine arme små» Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
-Arm betyr fattige, sa u då kløingå begynde å virka på fantasien. -Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. -Du lyge så det renne or deg.
Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te å ble det sama som fattige, så borde du gje ud ei nye lesebok for folkeskolen. Der ble ei sver kløing på leggen igjen, denne gongen så lenge at an Broremann fekk ti te gå udpå kjykken og finna seg ei sjeva. det va akkorat de posterommet hu Johanna trengde, for då an Broremann kom inn igjen, va fantasien i fodle beredskap. -Nå ska du komma og sedda deg med siå av meg, sa u Johanna.
-for Nå vett eg koss de e. Nå ska du få hørra om di små armane. -Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa an Broremann.
-Kan sjyna an e ikje det. Hu Johanna slo ud med hånnå.-Ein arm e ein arm, akkorat som ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen
e armane te nogen små ongar så eg ska fortella deg om nå.-du e vel aldrig ude på lyging igjen? an broremann sende na et mistenksomt blikk.
-Hvis eg lyge nå,sa u Johanna, så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.-Eg trur deg, sa an Broremann, og satte seg godt te rettes.

-For mange hondre å siden, begjynd u Johanna, hende de at der kom et lide baden te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette badne va komt te verå
for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så tonge ting å slida på. Du veid å slida påtonge ting, røyne på armane. Bare prøv å trekk ei håndkjerra
elle dra ei rolla. Det e tongt det. Han Broremann va enige og sa ingenting. -For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fortsatt u Johanna,
– kom der nogen englar ner på jordå for å fortella om det litla badne i stallen, de så va komt te jordå for te hjelpa.
Kem di møtte fortelde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det vakje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå.

Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. -Et baden, sa di – koss ska et baden klara det me baske med.
-Då viste englane musklane sine. -Kjenn på di.- Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall.
Englane kjende på musklene. -Skrøbelige greier, sa di. -Badne i stallen e sterkare. Då, blei de med de store og sterke armane sinte og sa at englane kunne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
-Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt an Broremann. -Kan sjynna de gjor ikje det, sa u Johanna. -Englane e ikje så.
De bler kje fornerma for det om någen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt å vekte adle di små
bådnå i Jødeland, di sa at nå måtte de kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med
mens di lekte om dagen. -Bare fyll sjernå, sa englane, -og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
-Ler oss ein sang fysst, sa ongane. -det e lettare å gå når me synge. det e langt te Betlehem og beina våres e liga så små så armane.
-Ja dokker ska få, ein sang, sa englane og smilte. Syng denne :

Her kommer dine arme små

o jesus i din stall at gå

Opplys enhver i sjel og sinn,

at finne veien til dig inn.

-Fant ungane stallen? spørt an broremann. -Adle så har små armar, finne stallen, sa u Johanna.
-Der e bare di så e krye av di store musklane sine så går i totlevase på veien.




Hør på sangen historien er skrevet ut fra her:



GOD & VELSIGNET JUL, KJÆRE VENNER!!!

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s