Bokomtale: Dommeren og hans bøddel

Dommeren og hans bøddel er en kriminalroman skrevet av Friedrich Dürrenmatt. Den ble gitt ut i Sveits i 1952, og er en av 1001 bøker du må lese før du dør. Så vet du det 😉 For meg var det en helt ukjent forfatter, men fordi den er månedens bok i Lines Lesesirkel, så ble jeg oppmerksom på den. Jeg syntes den hørtes interessant ut. Det er første gang jeg er med i Lines lesesirkel, som går ut på å samlese og blogge om bøkene, som alle er listet opp i 1001 bøker du må lese før du dør. Boka er også mitt sveitsiske og syvende bidrag i min litterære jordomseiling. Jeg var veldig spent på om dette var ei bok for meg, og ble veldig glad (hehe) da jeg hentet boka på biblioteket: Det var ei lita tynn flis som det tok et par timer å lese.

Jeg regner med at de fleste som leser denne omtalen, selv har lest boka. Til dere andre: Dette blir nok et spoilerinnlegg. Det er ikke lett å fortelle lite uten å likevel fortelle mye om denne boka …
I Dommeren og hans bøddel er det den aldrende og syke polititinspektør Bärlach som må etterforske mordet på sin yngre politibetjent, Ulrich Smied. Både plottet og etterforskningen er tilsynelatende enkel,  og jeg sitter og humrer for meg selv flere ganger underveis i boka. Etter å  ha lest krimbøker og sett krimfilmer i «bøtter og spann», og derfor «kan» alle kriminaltekniske metoder, ble det veldig humoristisk å følge Bärlahs og Tschanz’ noe slette etterforskning. Her var det ikke snakk om å sikre tekniske bevis fra åstedet. Likefull var det spennende å prøve og forstå tankemønstrene til Bärlach. Man skjønte fort at dette var en intuitiv etterforsker, at Tschanz var en brikke i hans puslespill og man skjønte fort at det var noe med den mystiske G.





Jeg leste også en plass, men jeg husker dessverre ikke hvor, at Dommeren og hans bøddel, var en samfunnskritisk roman. Boka setter søkelys på bevisførende etterforskning. I så henseende får konflikten mellom Bärlach og Lutz en symbolsk dimensjon: Lutz er universitetsutdannet, og sverger til den effektiviteten som bare vitenskapelige etterforskningsmetoder, som bevisføring og rettsmedisin gir. Bärlach, som er skeptisk til dette, er den intuitive, og setter sin lit til dyp kunnskap om de menneskelige motiver, basert på livslange erfaringer.



Dommeren og hans bøddel er, som det står skrevet på coveret, en bok om skyld og soning, forbrytelse og straff. Et sentralt spørsmål i denne boken er om det er riktig å beskylde en person for en forbrytelse han ikke har begått, dersom de tidligere har begått en forbrytelse som aldri ble bevist.

Jeg holdt det dristige veddemålet – å begå en forbrytelse i ditt nærvær uten at du ville være i stand til å bevise at jeg hadde begått den.»

I Dommeren og hans bøddel er også en eksistensiell roman, og i boka blir også motsetningen mellom det gode og det onde undersøkt, i det vi følger kampen mellom to venner og dødsfiender: Den gammeldagse politiinspektøren Hans Bärlach og den ”vitenskapelige” mesterforbryter Richard Gastmann. I deres ungdom inngikk de to et skjebnesvangert veddemål, om hvorvidt det er mulig å begå den perfekte forbrytelse, den som aldri kan avsløres og derfor går ustraffet hen. Diskusjonen handler i bunn og grunn om to vidt forskellige menneskesyn.

«Å begå en forbrytelse kalte du for en dumhet, fordi det er umulig å bruke mennesker som sjakkbrikker. Jeg derimot, stilte opp den tesen – mer for å motsi deg enn av overbevisning – at nettopp de innviklede menneskelige forhold gjorde det umulig å begå forbrytelser som  ikke kunne oppdages.»

I romanen har Bärlach og Gastmann brukt et langt liv på at bevise at den andre tok feil. Til å gjøre dette benytter de seg av en rekke intetanende, men kanskje ikke helt uskyldige aktører, som lar seg manipulere av de to gamle mennene, edderkopper i hvert deres edderkoppnett … 
Jeg satt igjen med mange spørmål etter å ha lest Dommeren og hans bøddel. Ikke så mye om plottet eller historien i seg selv. Men etter å ha grublet og tenkt over temaene i boka, ser jeg at Dürrenmatt hadde mye på agendaen. Og på mange måter kan det være vondt å ta innover seg denne tosidigheten i menneskene, kampen mellom det onde og det gode. Har vi alle ondskapen i oss? Det sies at kampen mellom Bärlach og Gastmann symboliserer samtalene mellom Gud og Satan i Jobs bok, og hva som skjer, når de inngår en såkalt «uhellig allianse.» Men ikke nok med det. Den meget overraskende avslutningen i Dommeren og hans bøddel, mer enn antyder, at slik som enhver dommer har sin bøddel, så risikerer også den som blir dømt, å gjøre sin neste til bøddel. 
Jeg synes Dommern og hans bøddel romanen var herlig annerledes. Jeg satt og humret og lo for meg selv mens jeg leste. Jeg følte meg veldig moderne og bevandret i rettsteknikk, da denne boka tilsynelatende var totalt i mangel av dette. Ettersom løsningen ble stadig synligere for meg, og med en helt uventet slutt, måtte jeg medgi at Friederich Dürrenmatt var en kløktig, samfunnsbevisst og menneskebevisst forfatter. Boka anbefales på det varmeste!

9 thoughts on “Bokomtale: Dommeren og hans bøddel

Add yours

  1. Godt skrevet! Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren før, sånn sett er denne lesesirkelen super! Ser ut som vi har sammenfallende mening om boken, og det faktum at det var vanskelig å skrive noe om boken uten å si for mye. Litt artig å lese utdragene dine som er på norsk, ettersom jeg leste boken på engelsk. Det er akkurat som om jeg ikke kjenner meg helt igjen…Så bra at du har fått frem konflikten mellom Bärlach og Lutz! Og det at romanen fremkaller undring og tanker om kampen mellom det onde og det gode.

  2. Jeg avviste først hele greia og irriterte meg grønn over den håpløse bevisførselen. Så feil kunne man ta, jeg endte opp med å elske denne lille boken…

  3. Nå har jeg skummet gjennom omtalen her,har ikke lest boken selv men har blitt veldig nysgjerrig på den etter at den har vært mye omtalt den siste tiden. Håper bare at det er råd å få tak i den.

  4. Jeg er glad du likte lesesirkelboken på første forsøk! Hehe, slett etterforskning er bare forbokstaven på det disse klossmajorene driver med. Jeg ristet for det meste på hodet og ventet spent på hvordan de skulle klare å fange en morder med så amatørmessige metoder. Og som jeg skriver i mitt innlegg om boken, syntes jeg at boken egnet seg bedre som komedie enn krimroman…

  5. Jeg likte også boka, Pia, og er enig i mye av det du skriver. Synes også den var humoristisk, selv om jeg ikke skrev akkurat det i blogginnlegget. Egentlig var jeg for trøtt til både å lese og skrive, men jeg skulle jo bli ferdig, så da så.. Ha en god natt.:)

  6. Kjekt å lese en helt annen oppfattelse av boka! God omtale! "Dommeren" gjorde ikke så mye for meg. Jeg fant den faktisk nokså kjedelig, men som du sier – den er jo 60 år gammel, og både etterforskning og tempo er noe helt annet i moderne krimbøker (som jeg kanskje har lest litt vel mange av og automatisk sammenlikner med). Line kaller dette gammeldags krim, og det er det jo, men jeg hadde et lite håp om at Dommeren skulle inneholde litt mer atmosfære, sin egen variant av Agatha-Christie-krim om du forstår. Jeg savnet sjel i boka. Kanskje den var der, men jeg fant den ikke..

  7. Forfriskende. Dette er den første omtalen jeg leser ordentlig etter jeg skrev min egen og det er deilig med positivitet og et annet perspektiv. Likte godt det du skrev om edderkopper og edderkoppnett, for sånn var det jo, resten var, som du sier, uskyldige aktører. Det aspektet skulle jeg gjerne fått med selv.

  8. Kjempebra omtale! Det er ikke for ingenting at denne boka er pensum på tyske gymnas, for denne lille boka har jo et hav av ulike problemstillinger og personkonflikter man kan bryne seg på. Ja, til og med bibelen kan man trekke inn i tolkningen – det var en spennende vinkling 🙂 Jeg likte også godt humoren i denne boka! For noen kløner politiet er!

  9. Artig å lese omtaler som er så annerledes av min egen opplevelse av boka. Jeg leser dette og tenker: Stod alle disse tingene i min utgave også, eller var det noen som hadde revet ut annenhver side? Jeg synes den var litt kort til å være lesesirkelbok hos Line….?Men jo, det er nok bare du som har fått mer ut av den er meg. Så bra at du fikk en god start på lesesirkeldeltakelse! 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: