Komedie/satire, Samfunnskritikk, Vladimir Lortsjenkov

Bokomtale: Melk og honning

Først av alt:
D E T T E  H A R  V Æ R T  S Å-Å-ÅÅ  F O R N Ø Y E L I G!!!
Jeg har vært på litterær reise til Moldova. Tenk at jeg skulle få reise dit! Det hadde jeg ikke trodd, må jeg innrømme. Så takk og pris for at Migrating Coconuts satte meg på ideen å foreta en litterær verdensomseiling. For ellers hadde jeg gått glipp av en aldeles herlig annerledes, og aldeles vanvittig leseropplevelse! Takk!
For the records: Dette er er mitt 15. bidrag i jordomseilingen! Only 180 (eller deromkring) igjen! Wiii!
Jeg pleier ikke å skrive så mye om forfatterene i omtalene mine (kanskje jeg burde det?!) Men den gode Vladimir ble så herlig beskrevet bak på boka, at det må dere i aller høyeste grad få med dere:

» … en svært talentfull bedrager som beskriver et fargerikt, men sinnsvakt liv i et uopplyst, post-sovjetisk hjørne av verden.»

 

Om jeg skulle kjørt en såkalt revolveromtale av boka, så kunne denne forfatterbeskrivelsen holdt. Rett og slett. Men hold deg fast, her kommer omtalen:
Larga er en trist og avsideliggende landsby nord i Moldova. Befolkningen sliter med hardt arbeid og får ikke endene til å møtes. De klarer ikke mer, og bestemmer seg for å utvandre til italia. Italia – et fantastisk land, uanstrengende arbeid, penger, hygiene, museer, malerier og pizza …
Det er her boka starter: En gruppe mennesker står ved elven og ser over til til Italia, til selveste Roma! For Serafim, som har drømt om Italia fra han var guttunge, blir dette en høytidelig stund. Men hvordan kommer de seg over til Roma, og hva skal de gjøre der? Siden Serafim også hadde lært seg italiensk, gikk han til en forbipasserende for å spørre om hjelp. Det virket ikke som om italieneren forstod hva han sa. Kanskje hadde han ikke klart å lære uttalen godt nok i selvstudiet sitt? Serafim begynte å bli bekymret. Men det trengte han heldigvis ikke være lenge! For det viste seg at den tilfeldig forbipasserende utrolig nok var moldover! Tenk det, midt i Italia! Men kanskje var det ikke så rart, for det var jo tross alt allerede 200.000 moldovere som hadde utvandret til Italia. Å nei! Hvordan kunne det skje? Det viser seg at gruppen ikke er utenfor Roma, men utenfor Chișinău. I stor fortvilelse vender gruppen tilbake til start. Rykk to skritt tilbake …
Men de gir seg ikke! For til Italia skal de! Og nå blir det vittig! For om largenserne mangler penger, fritid, hygiene og livsmot, så skal det ikke stå på kreativiteten! Siden moldovere ikke får innreisetillatelse til Italia, no matter what (selv ikke presidenten!), så må de gjøre de vanvittigste ting for å klare det. Med livet som innsats gir de alt for å nå drømmen sin.
Underveis stiller de seg mange spørsmål. og det viktigste av de alle: Finnes egentlig Italia? For de har sett mange moldovere utvandre til dette lovede land, men de har jo aldri sett noen komme tilbake … Noen hevder til og med at Italia er lovløst, at om du drar dit så risikerer du at noen stjeler organene dine og selger de på svartemarkedet. Klart du kan vente deg en grusom skjebne om du reiser til Italia!

«- Selvsagt, sa han, litt mildere stemt etter måltidet slik enhver mann blir, – tror jeg ikke at alle de to hundre tusen moldoverne i Italia har solgt organene sine. Antakelig har noen av dem overlevd også. Men de blir holdt i fangenskap. Og tvunget til å arbeide! Italienerne tjener millioner på dem! Nei, milliarder! Og så sender de noen smuler til slektningene.»

 

 

Jeg har jo så lyst til å fortelle om mange av disse tragikomiske historiene i boka, men da røper jeg jo alt for deg. Så jeg nøyer meg med en del stikkord, bare for å gjøre deg nysgjerrig. Samtidig får du sett noe av mangfoldet i den store kreativiteten i boka: Curling, traktor, presidenter, sovjetiske fangeleirer, ubåtreise, menneskehandel, svindel, norsk(!), sykkeltyveri (eller var det et lån?), privat fengsel, kjærlighet, død, korstog og mye, mye mer.
Her var det mye for smilebåndet! Og så er det så mange tragedier i boka, skildret på så herlig og «naivt» vis. Galgenhumor på sitt beste. Likevel er det en veldig fin og alvorlig undertone. For boka skildrer et av de fattigste landene i Europa. Folket har mistet håp og fremtidstro. Denne vanvittige boka peker på dette på en (tross alt!) veldig fin måte. Boka  går på underfundig vis inn i både religion, historie og politikk. Samfunnskritikk, rett og slett!
En gruppe studenter kom til Larga for å gjøre et studium på largeneserne:
«- Bare hør hvordan de snakker om Italia! utbrøt Octavian entusiastisk mens de spiste middag ved bålet. – Det er helt bisart hvordan gamle sagn om apostelen Peters paradis fra tiden under tyrkisk herredømme, blandes med de fattige jordbrukernes forestillinger om det lovede land …
– Og tenk så mange lignelser, filosofiske bilder – og rammer, hadde jeg nært sagt – som denne landsbyen har gitt opphav til, sa studenten Lupan …»
Jeg har kost meg aldeles, utrolig mye! ((Selv om jeg må innrømme at boka tapte seg litt helt mot slutten!) Vil du ha en vanvittig annerledes og veldig morsom leseropplevelse? Da anbefaler jeg Melk og honning av Vladimir Lortsjenkov!
Og en liten humoristisk kommentar til slutt (selvinnsikt?):

«Fra bøker, innrømte Serafim. – I likhet med nesten alt annet jeg har lært her i livet. Jeg har lært italiensk fra bøker. Jeg kjenner Italia gjennom bøker, og har blitt glad i Michelangelos skulpturer gjennom bøker. I virkeligheten har jeg verken sett eller hørt noenting her i livet, skjønner du.»

4 thoughts on “Bokomtale: Melk og honning”

  1. Så flink du er til å lese bøker fra så mange land! Selv leser jeg mest britiske, amerikanske og norske bøker.. Ganske typisk. Neste roman jeg skal begynner på er skrevet av en fransk forfatterinne, så litt flink er jeg også.

  2. Ja, det er spennende å lese bøker fra mange forskjellige land. jeg har også vært der at det helst har gått i skandinavisk og engelsk/amerikansk litteratur. Må si jeg får nytt perspektiv ved å lese så variert. Lærer mye om livet, ja 🙂 Er jo en hel verden av god litteratur der ute, jo 🙂 Fransk litteratur er bra! Hva du skal lese da?

  3. Sjelenes herre av Irène Némirovsky. Hun er født i Russland, flyttet til Frankrike. Jeg begynte på forordet nå i ettermiddag, og du verden, det var tungt språk. Midlertidig utsatt noen dager, jeg må fine inspirasjonen.

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s