Ja, jeg lever enda! Men det har vært dårlig med boklesing i høst, og enda dårligere med blogging. Og om jeg har savnet begge deler, har jeg hatt en god høst. For å oppsummere høsten i ett ord:
T R A V E L T!!!
T R A V E L T!!!
Men i desembertravelheten har jeg likevel rukket å lese ei bok, så jubelen står høyt i taket 🙂 Boka jeg har lest er Tvekampen av Arnaldur Indriðason. Tidlegere har jeg lest Anger av samme forfatter, og den boka likte jeg veldig godt, mest fordi Arnaldur Indriðason har et svært godt driv i språket sitt, og fordi han skildrer mennesker og det islandske samfunn intenst godt. Så jeg gledet meg til å ta fatt på Tvekampen også.
Ragnar, en 17 år gammel gutt som aldri har gjort en flue fortred, blir en brikke i et politisk renkespill. Det er 1972, og den kalde krigen er på høyden. Verdensmesterskapet i sjakk foregår i Reykjavik, og blir nærmest rammen for politiske gnisninger mellom USA og Sovjetunionen. Midt i dette blir Ragnar brutalt drept under en kinofilm. Selv om politiet etterhvert blir lagt bånd på av myndighetene, lar ikke etterforskerne Marion og Albert seg stoppe av det.Ved siden av krimhistorien byr Arnaldur Indriðason på historie også. Tvekampen – kampen mellom sjakkmesterene Spasskij og Fisher – er rammehsitorien, og dette er nonfiktive hendelser. Selv om jeg nok tror at det er brukt litt kunstneriske friheter her også. Men det mest spennede i boka, etter min mening, er historien om tuberkulose på Island. Island var et av Europas mest rammede land. Gjennom Marions historie som barn, får vi innblikk i en tragisk historie.
Summa sumarum: Ei god bok, men langt fra så god som Anger!
Og til dere som har orket å lese helt hit: Graulerer! Jeg skjønner at jeg skriver litt sånn halvveis – skrivesperren har tatt meg litt, og det er trist! Håper den kommer tilbake i 2014! Ikke skrivesperren altså, men skrivegleden 😉
Andre bloggere om boka:
Tine
Anita
Krimbiblioteket
Hanna Matildes kulturkrok 
Takk for sist, gledelig gjensyn! Fin omtale, og det var ikke noe problem å lese hele sulamitten 🙂
Høres ut som en spennende bok, spesielt siden språket er godt og forfatteren også skildrer mennesker og samfunn bra.
Hahahaaa, når jeg ser på det nå, så ser jeg jo at det var et ganske så kort innlegg – det bare føltes så uendelig langt da jeg skrev det. Brukte sikkert en time på hver setning (i alle fall føltes det slik!)
Vel, det var helst i Anger, forrige bok av samme forfatter jeg syntes språk og skildringer var bra. Denne boka var intet annet enn «helt grei.» Ikke en gang et utropstegn spanderer jeg 😉
Men jeg vil gjerne lese flere av Indridason, for jeg ser av flere bloggere at de fleste bøkene hans er godt likt.