Bokomtale: En overflødig kvinne

Jeg har lest En overflødig kvinne av Rabih Alameddine. Det er en libanesisk roman, og boka blir dermed en del av min litterære verdensomseiling. Alameddine er født i Jordan av libanesiske foreldre,  og det er under sterk tvil jeg tar den med i prosjektet mitt.

Bak på boka hylles Alameddine som en mesterlig forteller som Vesten har all grunn å lytte til.

Beirut er byenes Elizabeth Taylor: Sinnsyk, vakker, smakløs, falleferdig, gammel og alltid full av dramatikk. Hun vil også gifte seg med enhver forelsket beiler som lover å gjøre livet hennes mer behagelig, uansett hvor upassende han måtte være.

 

Det er Aaliya, en 72 år gammel kvinne som er fortellerstemmen. Gjennom hennes tilbakeblikk på sitt eget liv, får vi innblikk i en kultur og en historie vi kjenner fra nyhetsbildet. Beirut er en by med sterke kontraster, og Aaliya har opplevd mange kriger, opprør og ikke minst modernitetens inntog i byen.

Aaliya ble gift da hun var 16 år, og skilt da hun var 20 år. Siden da har hun levd alene. Hun har alltid lest bøker. Det har vært hennes (til)flukt i livet. Som nyskilt får hun jobb i en bokhandel. Ved siden av denne jobben, oversetter hun romaner. Oversettelsene er kun for hennes egen fornøyelse, og over en periode på 50 år oversetter hun 37 romaner. Det vil si, hun oversetter kun andres oversettelser. Fordi hun kun kan flytende fransk og engelsk, velger hun å aldri å oversette fra originalspråkene. Hun er redd for å ødelegge god litteratur. Derfor ser hun på sine egne verk som kopi av andres kopier. Det vil alltid gå noe tapt i en oversettelse. Likeså går enda mer tapt når hun oversetter en oversettelse til arabisk. Aaliya klarer ikke å se at hennes oversettelser kan bety noe for andre.

En overflødisk kvinne er en filosofisk roman. Jeg vet ikke om jeg vil dra det så langt at jeg vil kalke den eksistensiell. Men tilhørighet er sentralt i romanen slik jeg ser det. Aaliya er blitt forlatt flere ganger. Første gang av faren, som elsket henne overmåte mye, og som døde da hun var lita jente. Oversett av moren. Ikke viktig stefaren eller halvsøsknene. Mannen sier han vil skilles etter fire år i barnløst ekteskap. I voksen alder har hun to viktige personer i livet sitt: Hannah og Ahmad. Begge forsvinner ut av livet hennes på 70-tallet.

Aaliya lever et isolert liv. Hun ønsker det slik.  Ensomheten blir en venn. Gjennom bøkene får hun den lidenskapen hun trenger i livet.

Det er gjennom bøkenes verden at Aaliya finner oppreisning og livets mening.

Må man kunne forklare alle tragedier? Menneskene har en sterk trang til forklaring på det uforklarlige. En overflødig kvinne problematiserer dette gjennom utallige sitater og referanser til klassiske verk. Boka er en litterær reise, en sjelereise. For min del ble det for mange henvisninger til andre verk. En spennende kulturreise, vakker og tankevekkende filosofisk reise druknet litt i alle henvisningene. Jeg ønsket å lese mer om Aaliya, Hannah og Ahmad. For det var et spennende møte med både disse personene og med Beirut. Men historiene fikk aldri nok plass til å krype under huden min. Det savnet jeg.

Jeg skal ikke påstå at det var en dårlig bok, og det kan likegodt være meg det er noe galt med. Men jeg kjedet meg en del gjennom boka. Det handler nok mest om at jeg savnet de personlige fortellingene. De var der, men i for liten grad, synes jeg. Og det var spennende med alle de litterære dryppene. Underveis har jeg også fått gjort mange refleksjoner over eget liv, noe jeg liker at bøker gjør med meg.  Jeg kunne kjenne meg igjen i Aaliya.  Så hva var det egentlig jeg savnet? Nerven. Den som får det til å krype under huden min. Når det er sagt, så er jeg sikker på at mange der ute hadde elsket denne boka nettopp på grunn av alle de gode henvisningene til klassisk litteratur.

6 thoughts on “Bokomtale: En overflødig kvinne

Add yours

  1. Imponerende at du greide å skrive alt dette på toget. Artig å se hvor viktig avsnitt og luft er, for det ble tungt å lese 🙂 Jeg har også lest denne boken, men det er lenge siden så jeg husker den ikke så godt. Husker at jeg likte den. Omtalen din ga meg en fin oppfrisker 🙂 Håper du får en fin dag i Trondheim. Jeg er på Snåsa i helgen, og synes det er gøy å være nærmere dere som bor her «oppe» 🙂

    1. Hellemannpitter! Eg ska vel aldri merr skriva på TAB! Det va jo et svare strev å pynta på fasaden (fadesen!) Men jeg er bare så avhengig av å skrive før jeg «glemmer» hva jeg har lest … Takk Tine for at du virkelig tok deg tid til å lese hele det lange og fæle innlegget mitt! Du e goe 🙂
      Det var fantastisk i Trondheim, eller rettere sagt Børsa 🙂 Nå er det godt å være hjemme i Stavanger igjen 🙂
      Ha en glad dag 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: