Bokomtale: Julie

I fjor leste jeg jeg Hjem, biografien om Anne Karin Elstad. Siden det ble en så god leseropplevelse for meg, bestemte jeg meg for å lese alle bøkene hennes om igjen. Som det så ofte er, så er det så mange bøker liggende på vent, og det har helt typisk tatt et år å begynne på dette prosjektet … Men nå er jeg i gang, og godt er det 🙂

Julie er første bok i en serie på fem bøker. I første bok er handlingen lagt til årene etter første verdenskrig, og vi møter Julie som 18-åring, nylig flyttet hjemmefra. Julie er på mange måter en svermerisk ung pike. Hun forelsker seg lett, har romantiske drømmer om fremtiden og er opptatt av det som er pent og vakkert. Samtidig er hun en fornuftig og målrettet ung pike. Hun har gått på mer skole enn mange andre jenter på hennes alder. Mens hun har hus- og butikkpost for et år, vurderer hun om hun skal ta lærerutdanning. Hun har et godt hode, og hun bruker mye tid på god litteratur. (også litteratur som hun på ingen måte vil la foreldrene se henne lese 😉 )

Livet skal ikke bli så lett for Julie og familien. Etter at søsteren dør, må hun reise hjem for å hjelpe familien. Tapet av søsteren preger både Julie og moren i sterk grad. Når Julie tror at hun er i ferd med å reise seg over sorgen, er hun nær ved å oppleve en annen ulykke. Denne hendelsen kommer til å prege hennes liv i mange år fremover.

En dag får Julie et brev fra en ung mann hun så vidt har hilst på. Jørgen, som visste det øyeblikk han så Julie for første gang, at henne var det han ville dele livet med. Om Julie er en svermerisk ung pike, så blir hun både rørt og litt redd denne selvsikkerheten Jørgen har. Ikke for det, hun røres av hans høflige og redelige fremtoning. Men selv har hun vondt for å sette ord på de sterke følelsene. Hun bruker å skrive de ned i dikt, men de var det ingen andre enn henne som leste. Etter som tiden går, og brevene veksles hyppigere, bestemmer de seg for å møtes.

Jeg er så glad, så glad i Julie. Det har jeg vært helt siden jeg leste boka første gang for omtrent 20 år siden. på mange måter kjenner jeg meg igjen i henne, og jeg tror det er derfor jeg har dratt denne romankarakteren ut av boka og levd med henne i så mange år.

Anne Karin Elstad skriver også veldig godt. Hun har et enkelt, men svært levende og tilstedeværende språk. Det er en varme i bøkene hennes som rører meg. Julie og menneskene rundt henne lever på mange måter et hardt liv. Likevel er det så godt å bli en del av denne hverdagen gjennom bøkene hennes. For Elstad gir liv til både karakterer og samfunn. Hun skildrer relasjoner på godt og vondt. Men hele tiden er håpet der. Alle de gode drømmene. At det er noe å strekke seg etter. og at det alltid er noen som er der for deg.

Nå skulle jeg ha skrevet noe om at jeg gleder meg til bok nummer to, men den har jeg allerede lest. Jeg er bare litt treg med skrivingen … Men: Etter en pause på noen bøker, gleder jeg meg til å lese resten av bøkene om Julie ❤