Bokomtale: Du skal lide

I år, som i fjor på denne tiden av året, lider jeg av en lei skrivesperre. Heldigvis er ikke leselysten rammet like alvorlig som den var i fjor. Nå har jeg flere bøker jeg ikke har fått blogget om, og jeg som pleier å være så flink at jeg blogger med en gang jeg er ferdiglest. Det er ikke fordi jeg alltid er så effektiv i alle mine gjøremål, men fordi min lille hukommelse ofte ikke strekker seg så veldig langt, og jeg må få ned tankene i skrevet form før det er som blåst ut av hodet mitt …

Det er ikke så lenge siden jeg fikk en hyggelig overraskelse i posten: Du skal lide av Frode Eie Larsen, med personlig hilsen 🙂

Jeg bestemte meg for å lese Larsens bøker for en god tid siden, da jeg leste så mange gode omtaler om bøkene hans. Jeg har flere ganger sett etter bøkene hans på biblioteket, men fordi jeg aldri har sett dem der, så har de blitt skjøvet bakover i køen. Så da jeg forrige helg skulle på reise, og ikke fikk fatt i de tre første bøkene om etterforsker Eddi Stubb og de uoffisielle «partnerne» Jessica og Oscar, var jeg veldig i tvil om jeg skulle lese Du skal lide med en gang eller ei. Så etter mye om og men, og godkjennelse fra mister Larsen himself, startet jeg rett på bok nummer fire. Jeg kan røpe med en gang at jeg skal lese de andre tre bøkene også, og at jeg blir skikkelig sur om ikke bok nummer fem dukker opp i 2015!

Fra baksideteksten:

Comet Forlags stjerneforfatter, Tanber Thyve, våkner opp – ør og omtåket – på et fremmed hotellrom. Det siste han husker er forlagsfesten på Farris Bad i Larvik. VG Nett forteller at en bombe er gått av under festen, og at politiet leter etter ham. På mobilen venter én ulest melding. Tre ord, som rommer både trusler, løfter og hat: Du skal lide 
I kjølvannet av eksplosjonen på spahotellet, dukker snart det første drapsofferet opp. Eddi Stubb og kollegene hans ved Larvik Politistasjon leter forgjeves etter den savnede forfatteren. Alt peker mot Tanber Thyve, men noen ganger må man se forbi det åpenbare for å finne løsningene. 

Lag for lag avdekkes, og da likene fra en tretten år gammel drapsetterforskning blir funnet, tar saken en helt ny vending. Historien og motivet bak ugjerningene, skjuler en grusom tragedie…

 

Baksiden gir et glimt av en spennende historie. Jeg liker godt bøker om fiktive forfattere, og synes boka sprites opp av at de ekte krimheltene trekkes inn. Det var også nesten hysterisk morsomt å lese om forlagsdebatten i boka. Denne debatten har vært på mange bokbloggerfora på nettet, og det var herlig å se den knyttes inn i en drapssak. I boka møter vi en fargerik forfatter, Drüph (som jeg ikke husker fornavnet på.) Mon tro om slike herlige rariteter finnes i virkeligheten?

Jeg liker plottet i boka, og jeg liker at jeg faktisk er innom flere løsninger før jeg «tar den skyldige». Det geniale i denne boka, er at selv om jeg fersker den skyldige før Stubb gjør det, så gjør jeg det ikke likevel. Ja, jeg vet at dette høres helt ulogisk ut, men jeg kan jo ikke røpe hvorfor det er slik, for da får du vite for mye. Det er sjelden det tar så lang tid ut i ei bok før jeg skjønner løsningen, og det liker jeg! Well done, Frode Eie Larsen! 🙂

Dette er krim etter min smak! Enkelt, men drivende godt språk! Handlingen drives fra flere ulike perspektiver. Korte kapitler, som får deg til å lese bare ett til kapittel, og ett til … Og plutselig er boka slutt! Eddi Stubb er en forfriskende etterforsker, ikke drikker han. Han gjør nesten alt etter boka. Han er forelsket, men ikke modig nok til å gjøre noe med det. og når han endelig moter seg opp, ja da får du selv lese hvordan det går.

Jeg har et aber med historien, men det har jeg ikke tenkt å dele med dere, for da sier jeg for mye … Men les gjerne boka, så kan vi diskutere det etterpå 🙂

Da gjenstår det bare å si: Løp og kjøp! Boka er helt blodfersk på markedet!

Andre om Du skal lide:
Tine
Bokbloggeir