Aina Basso, Historisk roman

Bokomtale: Finne ly

Eg har lese Finne ly av Aina Basso. Vel, det vil seie, det er ei stund sidan eg var ferdig med boka, men skrivesperra slo inn og har lege som eitt tungt lodd over meg eit par veker. Derfor lover eg deg nå ein kort omtale. Kanskje 2015 rett og slett blir året for korte omtalar? (Hvis ikkje eg blir mirakuløst frisk da?)

Aina Basso er historikar og forfattar og har skrive fleire bøker om romanifolket. Vel, det vil seie i alle fall to (som eg veit om): Fange 59. taterpige og Finne ly. Finne ly er nominert til Bokbloggerprisen 2014. Sjølv om denne er den einaste av dei nominerte eg har lese, så kan er godt skjøne nominasjonen.

I Finne ly møter me Hanna som søkjer teneste på ein gard langt inne i ein skog. På garden bor ein far og hans to vaksne søner. Me skjøner at Hanna er på flukt, at ho bér på ein løyndom. Me kan ane kva det er ho skjuler, men det er fyrst eit godt stykke ut i boka me litt etter litt får vite noko om bakgrunnen hennar.

Johannes, yngsteguten på garden har eit godt auge til Hanna. Det er ein spenning mellom dei, som til tider er til å ta og kjenne på. Harald, som er broren til Johannes skjøner at Hanna har noko å skjule. Han viser sterk mistru til henne, og med hans noko svarte lynne skaper det misstemning og til tider uhygge.

I fyrste del av Finne ly lét eg meg fascinere av kor mykje som vert formidla med få ord. Stemninga vert fremma gjennom naturskildringar. Handlinga ligg meir mellom linene enn i dei reine ord. Det er vakkert.

Mot slutten av boka stig spenninga på mange plan. Det er mykje usagt i alle relasjonene, som gjer at dei ikkje kan vere så nær kvarandre så mykje som dei skulle ynskje. Samtidig openberres det meir og meir for oss kven Hanna er. Kor ho kjem frå. Dobbeltlivet. Kan ho fortsette å vere der ho er no? Kan ho vende tilbake til der ho kom frå? Til den ho eigentlig er. Kva er eigentlig fridom, og kan ein få fridom?

Finne ly er ei vakker bok med ein sår og vond historie. Eg trur historia taler sterkt til oss i dag óg. Finne ly handlar om menneskeverd. Om at menneskeverd er delt ut i like porsjonar til kvart menneske. Me vil berre ikkje alltid sjå det.

9 thoughts on “Bokomtale: Finne ly”

  1. Kort eller ikke – du minner meg ihvertfall på at boka bør flyttes høyere opp på leselista, og kanskje bli den som tvinger meg bort fra overnaturlig action, for en skakket og kort stund. Hjernen min nekter å jobbe for tida. Tror Basso er en jobbeforfatter – men har kun lest debutboka så jeg uttaler meg på skralt grunnlag. Av de 3 jeg ikke har lest på nominasjonslista, er det denne jeg ser mest fram til.

    (psst, hører forresten We Need New Names på lydbok, just nu)

    1. Håper du liker We need new names 🙂
      Basso er nok en tenkeforfatter. Ikke fordi boka er så tung og vanskelig, nok heller at jeg også sliter med en hjerne som nekter å jobbe for meget for tiden (tiden er for øvrig også meget lang!) Finne ly er skrevet i tredje person, og skifte mellom fortellerstemmen er hyppig, og jeg syntes det var vanskelig til tider å henge med i hvem som var fortelleren. Jeg valgte å ikke skrive om det i omtalen fordi jeg legger større skyld på egen hjernekapasitet fremfor Bassos skriveegenskaper.
      Nå er jeg spent på de andr nominerte. Dete r vel ikke alle der jeg ville valgt selv … Så da er det bare å håpe de er gode 🙂 Men jeg er skuffet over at Øfsti ikke kom med til kortlistene. Jaja, den boka skal jeg lese anyway 🙂

  2. Selvfølgelig håper vi på et mirakel som gjør deg frisk på sekundet, men korte omtaler er også veldig fine. Jeg har også lest denne boken og likte den veldig godt. (Ja, jeg nominerte den) Hørte forfatteren prate om boken og forfatterskapet på Litteraturhuset i Bergen, og er blitt veldig glad i henne 🙂 Ønsker deg en fin helg!

    1. Hehe, jeg liker jo best å lese korte omtaler selv 😉 Jeg har ofte mye jeg skulle ha formidlet om leseropplevelsene mine, men det er mye jeg synes er vanskelig å sette ord på!
      Du er heldig som bor i Bergen. Lurer på om Stavangerfolk er lite litterære – jeg synes det er så lite boktreff her. Aina Basso liker jeg også svært godt, enda jeg ikke har sett henne og bare lest en av bøkene hennes. Men det lille jeg har sett av henne i media har gitt meg et veldig positivt inntrykk. Så mye at jeg kjøpte Fange 59. taterpige for å lese boka med en gang. Den ligger fremdeles ulest, dog … Kanskje på tide å hente den frem?

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s