Jo Nesbø, Krim

Bokomtale: Blod på snø

Ja, så har jeg også lest Blod på snø av Jo Nesbø. Ei tynn lita flis, både elsket og hatet av leserne. Jeg vet sannelig ikke helt selv hvor jeg er på den skalaen. På den ene siden likte jeg boka, annerledes og … tja, hva skal man si – imøtekommende? Enkel på sitt vis, og likevel så rommer den så mye. På den andre siden fikk jeg ikke helt taket på historien. Noe glapp, og noe var bare å dra for mange tråder (sånn fra Jo Nesbøs side …)

Olav – kongelig(?), men ikke hellig – er leiemorder. Det er bare det han kan i livet. Ja, i tillegg til å forelske seg og lage fortellinger. Det siste er han så god på at jeg ikke tror han helt vet selv hva som er fantasi og virkelighet. I alle fall ikke i eget liv. Han gjør det bra som eksekutør, helt til den dagen Daniel Hoffmann (sjefen hans) ber ham om å ekspedere kona. Corina, den vakre Corina … Selvfølgelig blir Olav forelsket i henne, og det er da komplikasjonene starter.

Jeg er ikke het sikker, men siden jeg som Olav liker å lage mine egne historier slik de passer meg, så er det veldig morsomt at denne romanen starter den dagen jeg ble født – en iskald desemberdag i 1975. Nå er jeg født på det våte Vestland, så sprengkulden nådde sikkert ikke hit. Men som Nesbø-fan, liker jeg tanken på at fødselsdagen min ikke bare er på en av årets mørkeste dager – nå har Nesbø til og med gjort det til den kaldeste dagen i manns minne (lurer på om det stemmer med virkeligheten? Selvsagt, i min historie gjør det det!) – da kom jeg og ikke bare lyste opp verden, men til og med varmet verden 🙂

Nok visvas: Mange har kritisert denne boka fordi Harry Hole mangler. Men kjære vene, folk – bland da ikke Harry inn i dette! Lik boka eller ikke, men stakkars Jo  Nesbø må da få lov til å skrive om andre enn Harry. Olav hadde også en historie å fortelle. Skulle han ikke få lov til det? Nesbø hadde et ønske om å gi ut boka under pseudonym, og jeg tror ærlig talt at Harry-fansen hadde likt boka bedre (eller i alle fall sluttet å sutre etter Harry) om Nesbønavnet ikke var knyttet til boka.

Jeg likte boka, men ble ikke overbegeistret. Jeg likte Olav, dog. Fin fyr, som dessverre ikke fikk den hjelpen han trengte i oppveksten. Han kunne brukt historiene sine til noe oppbyggelig. Men han ble leiemorder …

3 thoughts on “Bokomtale: Blod på snø”

  1. Jeg likte visvasset ditt, at du varmet opp verden er jo en fantastisk tanke å ta med seg. Ellers er jeg enig med deg, at Jo Nesbø må få lov å skrive andre ting enn Harry Hole krim, og jeg synes Blod på snø var veldig bra. Er nok litt mer begeistret enn deg, og blir irritert over alle de som uten annen tanke enn sin egen underholdning, slakter boken. Ønsker deg en herlig helg!

    1. Ja, det blir litt for dumt hvis det eneste Jo Nesbø får lov til å gjøre, er Harry Hole. Nesbø er jo en multikunstner, egentlig, og jeg synes det er fantastisk at det får lov til å skinne frem nå. Og Harry ble det litt mye av etterhvert, for min del …

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s