Bokomtale: Vinternoveller

Jeg samleser denne måneden Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi. Den er en av tre bøker som er nominert i åpen klasse til Bokbloggerprisen 2014. Feil: Den er en av tre gripende bøker! Det er ingen tvil om at det blir vanskelig å velge hvilken bok som fortjener å vinne. Går det kanskje an å stemme på «Åpen klasse»? For verken Vinternoveller, Morfar, Hitler og jeg eller De som ikke finnes fortjener noe mindre enn seier.

Vinternoveller er en liten bok bestående av tre noveller:
Vi kan ikke hjelpe alle
Riktig Thomas
Søsken

Alle tre novellene har noe sårt over seg. De handler om mennesker med store problemer, som ikke har kontroll på livet sitt. Hva er det som gjør at en søskenflokk kan sette seg på bussen til Valdres en vanlig tirsdag. Er det slik at frykten i øynene vokser i takt med kroppen? Hvordan kan det bli så vanskelig, for ikke å si umulig å kjøpe en pute? Hvorfor koster alle de fine trusene mer enn 40 kroner? Hvorfor er det så viktig å gi penger til tiggeren når man ikke har mat selv?

Samtidig har novellene noe godt over seg, fordi de handler om noe dypt menneskelig. De handler om mennesker som er alene. Som ikke ver hvordan de kan fikse livene sine. Eller som tror de kan klare det. Hva gjør det med disse når noen strekker ut en hånd? Bygger bro. Helt uten at de har bedt om det. 200 kr, en pizzaeske og et møte fra fortiden. Et klapp på armen. En øl. En prat. Av og til er det ikke så mye som skal til for å bry seg. Å bety en forskjell for noen andre.

Ingvild H. Rishøis noveller handler om innsiden av menneskene. Der alt det skjøre ligger. Det vi ikke ser. Som vi ikke vil vedkjenne oss. Men som er der. Vi kan ikke hjelpe alle. Men vi kan alle strekke ut en hånd. I møte med sårbarheten kan nytt liv vokse fram. Hvis vi våger.