Feel-good, Monika Peetz

Bokomtale: Tirsdagsdamene – reisen til Lourdes

Igjen har Storytel reddet meg – gresspollen tar litt kverken på (de ellers ganske dårlige) øynene mine, og med fremdeles litt skruing og omorganisering hjemme, har lydbok vært redningen. Jeg valgte denne gangen en litt lettere fordøyelige enn Prosessen. Tirsdagsdamene av Monika Peetz viste seg å være god og enkel sommerlektyre. Kan man kalle det for lektyre når man lytter?

Tirsdagsdamene har fått mye positiv omtale, men jeg var lenge ganske skeptisk. Ville det bli for klissete? Når den i mange kretser blir sammenlignet med romanens svar på Eat, love, pray får jeg litt angst. Selvhjelpsbøker er ikke helt mi greie. Men jeg har sansen for pilgrimsreiser, selverkjennelser og fortidens hemmeligheter. Så jeg ga boka en sjanse.

Fem damer har holdt sammen etter et franskkurs de gikk på femten år tidligere. Første tirsdag i hver måned møtes de på Lucs kafé, og hvert år reiser de på en tur sammen. Dette året er Judith nettopp blitt enke, og ønsker å fullføre pilgrimsreisen til Lourdes, som mannen hennes Arne ikke fikk fullført før han døde. De andre er skeptiske: Estelle trenger luksus, hjemmeværende Eva vet ikke om hun kan være så lenge borte fra familien, Kiki har jobb å gjøre. Det er Caroline som bestemmer at de skal være med Judith på denne reisen. Judith som aldri har vært alene, og trenger støtten deres.

Reisen skal vise seg å bli alt annet enn det de forventet seg. Reklamen lovet at hvert skritt på reisen ville gi ett nytt svar. De opplevde at hvert skritt gav et nytt spørsmål. Hadde egentlig Arne vært på pilgrimsreise, for det viste seg etterhvert at dagboken hans var kopiert fra internett. Og hvem var denne D som hadde lagt igjen en lapp i dagboken hans? Hvem er jeg egentlig? Hva er meningen med livet mitt? Og hva kan vi egentlig vite om andre? Dette er spørsmål som får stadig større plass hos hver av de fem damene på reisen. Spørsmål som gir dem alle helt forskjellige svar.

Tirsdagsdamene var en god bok. God og enkel sommerlektyre. Den var nok ikke så fornøyelig som fremsiden lovet, men andre før meg har lest boka og er nok uenige med meg. Men jeg har gjort meg noen tanker underveis om de valg som damene tok, og det liker jeg. Hva er det som ligger bak valgene våre? Og kan egentlig umoralske valg forsvares? Eller tilgis. Ja, det er gode spørsmål, og ikke alltid helt enkelt å gi gode svar på. I alle fall ikke når det gjelder en selv.

8 tanker om “Bokomtale: Tirsdagsdamene – reisen til Lourdes”

  1. Har alle tre liggende på vent, har og vært redd for at dei skulle bli for «klissete», som du seier. Men åh, så spennande den egentlig hørtas ut no! Skal gi dei en fair sjanse etter denne omtalen 🙂

    1. Ja, det er jo ingen «toppkvalitet», men det er som med «jentefilm» – det er god og koselig avslapping 🙂 Og det var litt «suppete» innimellom, men absolutt ikke klissete!

  2. Storytell ja, jeg har lovet meg selv å teste det ut, men min iboende angst for duppedingser bremser meg. Tirsdagsdamene har jeg lest, og jeg synes å huske at de første bøkene var hakket bedre enn denne her. Kanskje en begynner å bli mettet, ikke vet jeg. Ønsker deg en fortsatt nytefull sommer 🙂

    1. Ja, nå har jeg ikke lest de andre, så jeg har intet å sammenligne med. Men jeg kunne nok lest de andre også, og gjerne nå som jeg vet at de er bedre enn reisen til Lourdes 🙂 Fikk litt lyst til å begi med ut på reisen selv, da 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s