Bokomtale: Talking about Jane Austen in Baghdad

Når en bok på forsiden lover noe om Jane Austen, Midtøsten, en sann historie om et vennskap, samt en kvinne på kafé – da er det mange ting på en gang som gjør at jeg MÅ lese boka. Det var hos Av en annen verden jeg leste om boka, og selv om hun skrev at Jane Austen knapt var nevnt i boka, og jeg fort skjønte at fremsiden av boken ikke nødvendigvis ikke fremhevet innholdet i boka, så skjønte jeg at denne boka var viktig å bruke tid på.

Talking about Jane Austen in Baghdad – the story of an unlikely friendship
av Bee Rowlatt og May Witwit

Først og fremst vil jeg bare si at dette er en nydelig bok. Nydelig fordi den er så åpen, ærlig og likefrem. Nydelig fordi den vever sammen livene til to damer, som lever så ytterst forskjellige liv, til et hjertevarmt og nært vennskap. Den er nydelig fordi den er så personlig, fordi den snakker åpent om små og store begivenheter i livet, enten de finner sted i et krigsherjet Bagdad eller i det trygge forstadslivet i London.

Bee Rowlatt er journalist og jobber for BBC World services i London. Det er faktisk her vennskapet deres begynner, i en telefonsamtale hvor Bee tar kontakt med universitetslæreren May Witwit for å avtale et intervju. De fortsetter å sende mail, og det utvikler seg fort til å bli et vakkert vennskap.

Hvordan har det seg så at en ikke-religiøs kvinne fra London utvikler et så sterkt vennskap til en troende irakisk kvinne uten at de har møttest? Den ene klager over at mannen spiser en av 139 kaker, men den andre, mer som en konstatering, forteller at når hun koker te så hører hun bombene smelle utenfor. Man skulle tro at et vennskap på deres premisser ikke ville vare. For hva har egentlig to kvinner i helt forskjellige verdener felles?

May er som sagt universitetslærer og underviser i engelsk litteratur og menneskerettigheter på universitetet i Bagdad. Hun er muslim, selv om hun på ingen måte er slik vi «forventer» av en muslimsk kvinne i Irak. Ikke bærer hun skjal, hun røyker, bruker sminke og er særdeles opptatt av hår og sko. Ville du risikert livet for noen highlights i håret? May gir oss et sterkt innblikk i hverdagen i et krigsherjet land. Ikke bare gir hun oss et innblikk i politikk, samfunnsliv og religion, men hun beskriver veldig sterkt om hva det gjør med henne personlig. Hvordan krigen ødelegger den mentale helsen, frarøver en et helt normalt liv. Hvordan hun velger bort å jobbe med problemene i ekteskapet fordi de begge har mer enn nok med å takle krigen.

Bee, den hardtarbeidende, travle trebarnsmoren lever et annet liv. Hun har sine problemer og gleder fra et trygt liv i London. Med en mann stadig på farten, tre ytterst søte, men noe «livate» jenter har hun hendene fulle. jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i det Bee deler av seg selv. Om mannens sokker som slenger rundt, skoletilstelninger, eggløsnig, kakebaking, ekteskapskrangler (over småting!), om trening, overflatiskhet og den evige tidsklemma. Ikke minst om hvordan dette kan føles så meningsløst  og overflatisk sammenlignet med Mays liv i Bagdad.

Boka deres er veldig personlig. Det er mailene deres over en periode på nesten fire år. Jeg synes nesten det er vanskelig å skrive så mye mer om boka, for den er veldig utlverende. Men jeg synes at du skal lese den, for den er veldig opplysende! Bee Rowlatt og May Witwit er med og bryte ned fordommer. Jeg har lært mye om to forskjellige liv, om mitt liv og om samfunnet vi lever i.

Bee forteller flere ganger at hun føler seg maktesløs, at det er så lite (eller ingenting) hun kan gjøre for å hjelpe May. Men hun gjorde mer enn de fleste av oss gjør: Hun åpnet døren til sitt liv. Hun delte av seg selv. Hun åpnet en dør til håp for May.

På samme måte åpnet May en dør til sitt liv. Hun lot Bee få del i et fremmed og skremmende liv. Hun gav ansikt til de mange ofrene fra krigen. Hun brøt ned stereotypiene. Jeg tror Bee trengte det. jeg trengte det. Jeg tror til og med du trenger det …

La deg ikke skremme av den er på engelsk. Boka var både lettlest, fornøyelig, oppbyggende, lærerik og gripende.

Kjære deg! Les Talking about Jane Austen in Baghdad!

7 thoughts on “Bokomtale: Talking about Jane Austen in Baghdad

Add yours

  1. Jeg også leste om denne hos Elin for lenge siden men så glemte jeg den igjen helt til du skrev om den, og etter å ha lest din fine omtale av boken så gleder jeg meg enda mer til jeg får denne inn dørene ( den ble sendt på fredag så kanskje i dag? Det er lov å håpe) Kjekt med bøker hvor man lærer om andre kulturer og det tror jeg vi har godt av, vi som bor og lever her i vesten. Jeg «gruer» meg litt til å lese den på engelsk for det vegrer jeg meg mot, men det er bare å hoppe i det for denne boken SKAL jeg lese, så får det ta den tiden det tar. Ønsker deg en super dag, Pia 🙂

    1. Ååå, så bra, Beathe! Jeg har også kvidd meg til å lese på engelske, men denne var veldig lettlest. Jeg håper virkelig du vil like den! Ha en glitrende glad dag 🙂

  2. Har ikke jeg nettopp kommentert denne hos deg? Hos en annen? Nuvel, kanskje instagram? I hvertf fall er jeg fristet til å lese den , selv om den ikke finnes på norsk. Ha en fin kveld.:)

    1. Haha, ja det har du, Anita 🙂 Jeg delte smakebit fra boka forrige søndag, men da hadde jeg ikke begynt på den. Nå er den ferdig lest, om enn ikke helt ferdig fordøyd … La deg ikke skremme av at den er på engelsk, den er veldig lettlest (jeg er ikke spesielt glad i å lese engelsk!) Ønsker deg en fin kveld 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: