Mine foreldres ånd stiger i regnet er forfatteren Patricio Prons egen historie, hans fars historie og Argentinas historie. Det var først i etterordet jeg skjønte at det er en sann historie, og det ga boka en sterk dimensjon av noe ekte og nært jeg skulle ønske jeg hadde visst om fra begynnelsen av boka.
Patricio Pron, som er bokas hovedperson og forteller, er forfatter og bosatt i Tyskland. Han flyttet fra Argentina åtte år tidligere, og hadde ingen planer om noen gang å vende tilbake til Argentina. Pron lider av hukommelsessvikt, og bruker medikamenter for å klare hverdagen. En dag får han telefon fra søsteren: Faren er syk og ligger på sykehus. De vet ikke om han klarer seg.
Gjennom Prons tilbakereise til Argentina, får vi være med på en mangfoldig reise: Prons møte med seg selv, og hans møte med faren. Ikke et fysisk møte, for faren er ikke våken. Men et møte med en far gjennom dokumenter han finner inne på farens kontor. I en mappe finner han dokumenter fra en forsvinningssak, som etter hvert viste seg å være en drapssak fra 2010. Denne saken har forgreininger tilbake til en forsvinningssak i 1977, da offerets søster Alicia var en av de mange tusen som forsvant under militærstyret.
Gjennom å lese disse papirene får Pron et møte med faren, som var journalist og aktiv peronist. Men viktigst av alt tror jeg er hans eget møte med seg selv: Der Pron litt etter litt begynner å se og til og med våger å ta tak i sine egne fortrengte minner fra barndommen. En barndom preget av frykt. Frykten for hver dag å miste sin far, eller til og med sitt eget liv.
Mine foreldres ånd stiger i regnet er en fascinerende og annerledes roman. Den er lettlest, men den kan ikke leses uten at du er helt årvåken. Kapitlene er små, alt fra tre linjer til tre og en halv side. Alle historiene er bruddstykker. De er så ekte fortalt, man kan kjenne igjen angsten som ligger som en nerve gjennom alle historiene. Og man kan ta og føle på dette behovet for å møte det fortrengte, samtidig som frykten for dette møtet og hva som kanskje ligger der.
Jeg har lest min første argentinske roman – det har vært både lærerikt og annerledes. Patricio Pron er en jeg veldig gjerne leser mer av! Mine foreldres ånd stiger i regnet er således min 31. bok i min litterære verdensomseiling. Only omkring 170 to go 🙂
Hanna Matildes kulturkrok 
Argentinas historie er spennende, så denne boken vil jeg se nærmere på. Godt å vite at boken er selvopplevd, så får jeg det med meg fra begynnelsen av 🙂 Takk for det gamle Pia, gleder meg til å følge kulturkroken din videre til neste år.
Takk for det, Tine! Og du bør absolutt se nærmere på denne boka. Det har vært labert på kulturkroken denne høsten, men jeg håper på bedre tider i 2016. Bøkene og bloggen er god mental pleie, så jeg håper studiene gir mer rom for skjønnlitterære frirom denne våren 🙂 Takk for det gamla, og gleder meg til å følge deg også videre i 2016!
Many thanks for your interest on my work, Pia / I’m glad you liked this small story of my life which adds, hopefully, to a national history / Cheers, P
Thank so much for your Nice comment! I feel honored that you visited my little blog of literature travels 😊 I wish you a happy Day!