Historisk roman, Realisme, Samfunnskritikk, Turki al-Hamad, Utviklingsroman

Bokomtale: Adama

VisBildeServletEtter en lesefri høst, ble det endelig rom for å lese mange bøker i desember. Selv om lesingen har vært på topp, har det vært så som så med skriveferdighetene (det er ikke lysten det har stått på!) Derfor har jeg tenkt at det er «greit» at ikke alle bøkene får en omtale.

En bok som derimot fortjener å bli omtalt, er Adama av Turki al-Hamad. Boken er første bind i en trilogi om Saudi Arabias sosiale historie.

«Det å tro på en sak eller en ide handler ikke bare om overbevisning, men også om å kjempe for en bedre verden. Har du ikke lest Marx? Han sa: ‘Det viktige er ikke å forklare verden, men å forandre den.'»

Boken er forbudt i mange av de arabiske landene, og forfatteren, Turki al-Hamad har fått flere fatwaer for de kontroversielle bøkene sine. Til tross for dette har han fortsatt å bo i Riyadh i Saudi Arabia. al-Hamad har takket nei til beskyttelse, og fortsetter – heldigvis! – å skrive bøker! De to siste bøkene i trilogien er ikke oversatt til norsk. Det håper jeg de blir, men så lenge kan ikke jeg vente, så da blir det i alle fall to engelske bøker på meg i år 🙂

Adama er min første saudi arabiske roman, og ble mitt 30. bidrag i min litterære verdensreise. Jeg må si at den arabiske litteraturen fascinerer og inspirerer meg.

Jeg har også gjennom denne boken oppdaget et nytt forlag: L.S.P. Forlag. Og bøker fra dette forlaget kommer jeg til å lese flere av, for det virker som de har spesialisert seg på arabisk litteratur. Dette skriver forlaget selv om Adama:

Atten år gamle Hisham er idealist og litt naiv. Han forguder sin fromme mor og lengter etter en kikk bak sløret til nabojenta. Hisham elsker litteratur og leser alt fra Supermann til forbudte marxistiske tekster, og han bruker stadig mer tid på å utvikle sine politiske ideer og idealer. Hjemlandet hans, Saudi-Arabia, preges av indre konflikter, og kulturen slites mellom tradisjoner og modernitet. Hisham opplever paradoksene ved å leve i et samfunn der de forbudte gledene florerer til tross for et undertrykkende statsapparat.

I tiden etter det store Tilbakeslaget – arabernes nederlag i seksdagerskrigen i 1967 – gror det frem en rekke forbudte politiske bevegelser i Saudi-Arabia. Også Hisham engasjerer seg i kampen for sosial endring. Han tilbringer stadig mer tid sammen med en gruppe dissidenter, selv om han stiller spørsmål ved deres motiver og metoder.

Adama er i det ytre en fortelling om motstridende lojaliteter og om hvordan lidenskapen – både den politiske og den seksuelle – vokser frem i en ung mann. Men boken er også en nådeløs kritikk av saudiarabisk så vel som pan-arabisk politikk, samt av et samfunn der unge mennesker blir formet av foreldre, stat og religion for å passe inn i det tradisjonelle mønsteret.

Det har vært en lærerik reise å lese Adama. Boka er lettlest, men til de grader proppfull av visdom, historie, varme, engasjement, kritikk og lærdom. Jeg sitter igjen med så mye: Takknemlighet, for en god leseopplevelse, for det landet jeg bor i, for trosfriheten min, ytringsfriheten min, for at det finnes mennesker der ute som Turki al-Hamad som våger å tale sannheten.

Denne boka kunne jeg skrevet jeg så mye om, men det er vanskelig å finne de rette ordene. Hashim, denne unge og litt naive gutten med de store ideene. Han kunne kanskje kommet langt dersom han bodde et annet sted enn Saudi Arabia, et land jeg kan både mye og lite om. al-Hamad har gitt meg et nytt bilde av dette landet, ikke så annerledes bilde, men kanskje et litt mer nyansert bilde. Og du: Tenk at en arabisk familie drar på bilferie sammen og griller mat på bål i ørkenen. Det er vakkert. og lett å glemme når alt vi fokuserer på er det negative i kulturen. La oss ikke glemme alle disse familiene – menneskene – som lever der. De er akkurat som oss opptatt av fellesskap og verdier.

6 thoughts on “Bokomtale: Adama”

  1. Hei, og godt nyttår! Spennende omtale du bryter «skrivefasten» med, denne kunne jeg absolutt tenke meg å lese. Er selv inne i et prosjekt om posisjonering av religioner på 1100-tallet, og muslimene har absolutt en rolle her. Er enig med deg at vi trenger å utvide horisonten vår, og ikke glemme at de er vanlige familiefolk med de samme normer og lengsler som oss. Takk for fin omtale, og supert lesetips!

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s