Bokomtale: Hemmeligheter fra et levd liv

For en tid siden fikk jeg en bok i posten fra Tigerforlaget: Hemmeligheter fra et levd liv av Susan Meissner. Boken så helt grei ut, men ikke en som MÅ leses. At jeg fikk den uanmeldt fra et forlag gjorde at jeg vegret meg for å lese den. For det første føler jeg meg forpliktet til å lese den og skrive om den. For det andre så føler jeg at der ute i bloggverden, så er det som jeg mister «habiliteten min» dersom jeg er en «sånn som får bøker fra forlag». Likevel, med meg på nyttårstur ble den, uten at jeg hadde de store forventningene.

Jeg hadde ikke lest mange linjene før forventningene mine var innfridd. Dette var en helt grei bok, enkel og nok litt klisjeaktig. Jaja, på lang biltur med to utålmodige barn i baksetet passet det meg bra. Men så, siste setning i første kapittel snudde opp ned på alt. Plutselig leste jeg med forventninger.

Kendra er student på Oxford og skal intervjue Isabel MacFarland som var et av barna som overlevde blitzen i London i september 1940. Historien Isabel forteller er dramatisk, trist og brutal, og ikke helt det vi hadde forventet å høre.

To søstre vokser opp i London. Emmeline er 15 år og full av drømmer for fremtiden. Lillesøsteren Julia ser opp til søsteren sin, som på mange måter også fungerer som en mor for henne. Søstrene, blir som mange andre barn, evakuert til Gloustershire. Her får de bo hos en hjertegod dame og hennes søster, Charlotte og  Rose. Emmeline, som har en avtale med en designer som skal se på brudekjoleskissene hennes, tar med seg søsteren og drar til London det skal vise seg å bli skjebnesvangert …

På vei hjem fra møtet med designeren starter blitzen. Da Emmeline omsider kom hjem finner hun verken moren eller søsteren. Noen dager senere får hun vite at moren er død. Da starter hun en innbitt kamp for å finne lillesøsteren sin, død eller levende.

Dette høres kanskje ut som enda en klisjeaktig historie fra andre verdenskrig. Selv om den på sett og vis er det, er den ikke det likevel. Hemmeligheter fra et levd liv er en sterk historie, som tar mange uventede vendinger. Nå har jeg jo ikke delt siste setning i første kapittel med dere, så det er ikke så lett å forklare hvorfor denne historien skiller seg ut. Meissner skriver også svært godt, med varme og intensitet. Så selv om mange før henne har skrevet lignende historier, har Meissner klart å løfte denne historien opp til å bli mer enn bare «enda en sukkersøt historie fra krigen».

Historien om de to søstrene grep meg. Men mer enn denne historien om hvordan blitzen endret to søstres liv, så handler denne boka om hvordan valgene våre påvirker oss. At valgene våre aldri står alene, men blir et produkt av de valgene menneskene rundt oss tar. Så oppfordringen blir da: Ta gode valg! De er ikke bare dine, men «alles»!