Bokomtale: Mi briljante venninne

xArCmk_m8-qaKr8N10CaoAddRGLegszwWjn9HDGV98BQOmsider har eg og lese oppvekstromanen Mi briljante venninne av Elena Ferrante, den fyrste boka i Napoli-kvartetten. Eg var lenge ambivalent til om eg skulle lesa desse bøkene, men etter å ha lese Mai Lenes omtale om Historia om det nye namnet, den tredje boka i serien, var eg ikkje lenger i tvil.

Samlaget skriv bak på boka:

Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.

Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete – og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.

Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag. Mi briljante venninne er første bok i Napoli-kvartetten.

Ferrante gjev eit gripande bilete av kordan det var å veksa opp i det fattige Napoli på 50-talet. Venskapet mellom Lila og Lenu greip meg meir. Ein skjønar frå byrjinga av boka at det er eit sterkt band mellom desse to gamle damene. Heilt frå dei blei vener som små jenter, har det vore eit sterkt band mellom dei, midt i all rivaliseringa. Utan dette venskapet gjennom boka, hadde eg ikkje vorte gripen. Og heilt ærleg, var eg lenge usikker på om eg ville forsetje å lesa dei andre bøkene i kvartetten. Heilt til eg las siste setning i boka, om eit par sko – då visste eg at eg måtte lesa vidare.

Og no som det har gått eit par veker sidan eg var ferdig med boka, kjenner eg kordan historia har vokse i meg. Dette er ei stor historie. Ei lavmælt, men sterk historie om Napoli.

Skrivesperra mi er dessverre framleis framtredande, så eg får ikkje sagt det eg ynskjer om denne vakre boka, men les kva andre skriv om boka:
Rose Marie
Leif Ekle i NRKbok
Artemesias verden
Tine sin blogg

Mi briljante venninne av Elena Ferrante(som er eit pseudonym)  er mitt italienske bidrag, og mitt 32. land i mi litterære verdsomseiling.

17 thoughts on “Bokomtale: Mi briljante venninne

Add yours

  1. Jeg er også ganske ambivalent i forhold til denne. Jeg visste faktisk ikke at det var en bok 3. Men det sier vel mest om hvor aktiv jeg har vært i blogglesing i det siste 🙂
    Noen ganger er det sånn at jeg ikke liker bøker «alle» snakker fint om, men det tror jeg har med forventninger å gjøre. Det er ikke bra for meg å lese med for høye forventninger har jeg funnet ut, jeg blir lett for kritisk. Nå er det imidlertid gått så lang tid at jeg kan tenke meg å låne denne på biblioteket 🙂

    1. Haha, ja det er jo en bok nummer fore også! Godt det ikke bare var jeg som var sen med å finne ut at dette var en serie … Det står dårlig til med både blogglesing (og skriving) her også. jeg håper på bedre tider fremover, for hodet mitt trenger trim, og hva er vel bedre da enn bøker og blogging? Nå er jeg så netflixdopet at jeg snart blir bekymret for meg selv …
      Og ja, det er lett å bli litt skuffet over bøker som «alle» snakker fint om. Jeg har funnet ut at det hjelper å vente en stund med å lese disse bøkene, slik at forventingene får lagt seg litt 🙂
      Og kjære du mi Astrid Terese – nå var det nesten som det gikk lett å skrive 🙂 Hurra – kanskje det var spiriten av deg som frisknet meg til 🙂 Skrive litt hver dag har jeg lovet meg selv (i dag), så nå er det kanskje håp for meg likevel 🙂
      Ha en velsignet glad dag, gode du!

  2. Så kjekt at du har lest og likt denne boken. Jeg synes nummer to var mye bedre enn nummer en, så nå gleder jeg meg til neste. Leste toeren på engelsk, så det kan være treeren blir med hjem fra London i neste måned også 🙂

    1. Ja, jeg har sett flere steder at bok nummer to er bedre enn den første. Det blir norsk for min del, skjønt jeg må skjerpe meg og lese mer engelsk. Heldige du som skal til London! Kos deg!

  3. Har denne liggende og skal lese den om ikke så lenge. Var lenge i tvil om jeg skulle gi disse bøkene en sjanse, men etter mange positive omtaler så må jeg bare prøve meg. Ha en fin kveld 🙂

    1. Så bra at du vil lese de – er sikker på at de faller i smak hos deg også 🙂 Skjønt det er en overdrivelse å skrive de, når jeg selv bare har lest en av bøkene. Om ryktene er sanne, så blir bøkene bedre. Den mesterlige avslutningen i første bok gjorde meg i alle fall klar for neste bok. Gleder meg 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: