Bokomtale: Havboka

Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten A. Strøksnes er en nydelig prosabok om to menns store ønske om å fange en håkjerring, men aller mest om livet i havet. Boka er nominert i åpen klasse i Bokbloggerprisen 2015, og det med god grunn.

» Tre og en halv milliard år skulle det ta fra det første primitive livet utviklet seg i havet, til Hugo Aasjord ringte meg en sen lørdagskveld i juli mens jeg var i et livlig middagsselskap i Oslo sentrum.»

På slikt snedig vis klarer Morten Strøksnes å sette an tonen for Havboka; ikke bare er det en personlig bok om hans og Hugos ønske om å fange en håkjerring, men det er vel så mye en bok om havets betydning for alt liv på jorda:

«Havet greier seg fint uten oss. Vi greier oss ikke uten det.»

Jeg blir dratt inn i de fargerike fortellingene om Morten og Hugo; om livet på Skrova, Aasjordbruket, de strabasiøse fisketurene. Strøksnes ord er levende, de tegner vakre bilder. På samme måte som Hugos malerier er abstrakte, er Strøksnes’ ord konkrete og virkelighetsnære. Eller det siste der er kanskje ikke helt sant, for av og til var historiene deres nesten for utrolige til å være sanne. Til og med selve utgangspunktet for boka får meg til å stoppe opp – for hvem er det vel som med vitende og vilje drar ut på farlig i hav i gummibåt for å fange en kjempesvær hai? Og tror du meg om jeg skriver at de fisket med stang og line?

«Slike historier gjødslet Hugos fantasi, og i førti år hadde de ligget og gjæret i ham. Når han fortalte om håkjerringa, fikk han en spesiell glød i blikket og klang i stemmen. Historiene han hørte som barn, hadde ikke sluppet taket. Hugo hadde sett de fleste fisker og dyr som levde i havet, men han hadde aldri sett en håkjerring.»

Gjennom fire årstider får vi være med på haifiske. Og jeg skriver være med helt bevisst, for det føles helt slik; at jeg har vært med på haifiske! Morten og Hugo følger nøye med på værmeldingene, for det er viktig at havet er stille når de skal lokke til seg håkjerringa. Når værmeldingene er gode, kaster Morten seg på første fly. Både en og to og tre årstider går uten at de klarer å fange håkjerringa.

Mellom alle fisketurene, oppussingen av Aasjordbruket, småkrangling, ødelagte båtmotorer, dykking, stormer og havstrømmer gir Havboka et hav av nyttig og unyttig informasjon om livet i havet, om overtro knyttet til havet, om hvordan havet er kilden til alt liv. Det har vært en fascinerende og lærerik reise. Tenk at før trodde man at makrellen var stripete fordi den spiste mennesker. Eller visste du at det finnes en blekksprut meg blått blod, tre hjerter og en hjerne i hver arm? Vet du kanskje at Skandinavia betyr opprevet, farlig kyst?

Da jeg lånte denne boka på biblioteket, sa bibliotekaren til meg at dette er en god fagbok. Det ga meg ikke lyst til å lese boka, for fagbok var virkelig ikke det jeg ville bruke ferien min på. Men for en fagbok! Så vakker og tankevekkende. Det er SÅ mye fakta i denne lille boka at den fort kunne blitt tung og kjedelig. Det blir den ikke. Havboka får meg til å stoppe opp og tenke. Til å sette pris på livet. På å tenke mer over det forvalteransvaret vi har, og hvordan vi nok på mange måter glemmer havets store betydning her. Mange av fiskeartene skades av plastforurensing, bl. a. plankton. Hva skal vi gjøre når det ikke er plankton igjen? Uten plankton, ingen oss!

Bare til slutt: Jeg nevnte at håkjerringa ikke bet på de tre første årstidene. Bokens tittel lover fire årstider. Hvordan det gikk denne gangen, ja det må du nesten lese selv. God bok 🙂