Bokomtale: De som ikke finnes

Jeg fortsetter mitt forsinkede samlesingsprosjekt. Norske bokbloggere leste i april De som ikke finnes av Simon Stranger. Jeg var mellom to eksamener da, så jeg har ingen god unnskyldning denne gang for min forsinkelse, annet at det var påskekrim og kriminell biografilesing til biografisirkelen som sto på tapetet.

Hva er et menneske? spør kong David i Bibelen. Svar: Det største Gud har skapt. Og hva har skjedd underveis som gjør at vi kan bestemme at noen mennesker ikke har rett på hjelp. Er de ikke verdt nok? Er det for å redde oss selv og vår samvittighet som lar oss gjøre mennesker papirløse, slik at vi med oss selv kan tenke at de ikke finnes. Sånn egentlig. For vi kan jo ikke hjelpe de som finnes. Et ekte menneske har jo papirene i orden. En fødselsattest. Pass. Ordnede forhold. Og vi kan jo ikke hjelpe alle. Vi kan jo ikke det! Gud forby at vi skulle hjelpe  de få som kommer vår vei!

Det er dette Simon Strangers bok handler om: De som ikke finnes. Hvorfor har han skrevet denne boken? Jo, for å minne oss på at de faktisk finnes. Ganske mange også. 18.000 bare i lille rettsstaten Norge. 18.000 ekte mennesker som mangler omtrent alt i Maslovs behovspyramide. Som vi ikke vil vedkjenne oss. Som vi uten dårlig samvittighet sender tilbake til et land uten fremtid for dem. Men vi kan jo ikke hjelpe alle! Nei vi kan virkelig ikke det. Men alle kan hjelpe noen. Alle kan hjelpe en.

Bak på boka kan du lese dette:

Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa. Han har gjort det før, da han flyktet fra Vest-Afrika til Gran Canaria. Den gangen forsøkte Emilie å hjelpe. Til slutt ble han likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står Samuel utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette fremmede landet vet noe om.

Jeg leste De som ikke finnes på et øyeblikk. Jeg kommer til å være opprørt lenge. Jeg tror at vi er mange i dette landet som trenger å lese denne boka. Det er en ungdomsbok – jeg håper mange ungdom leser denne boka. Dere er fremtiden vår, vet dere! Vi trenger trygge, gode og samfunnsengasjerte ungdom som vokser opp til å bli voksne som er i stand til å ivareta alle mennesker!

Dette ble visst mer en appell enn en bokomtale, men husk: De finnes!