Helga Flatland, Psykologisk-realisme, Samtidsroman

Bokomtale: Vingebelastning

9788203359965Bortsett fra krim, så har jeg generelt ikke vært flink til å lese nyere norsk litteratur. Da er det fint at noen bokbloggere gjennom Bokbloggerprisen har satt fokus på ny norsk litteratur. Frem til august nå i år, driver vi samlesing av de bøkene som fikk plass på kortlisten av de beste bøkene gitt ut i 2015. I mars leser vi Vingebelastning av Helga Flatland.

Helga Flatland er en forfatter jeg lenge har hatt lyst til å lese, fordi jeg har hørt så mye godt om Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010), Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) og Det finnes ingen helhet (2013). I mengden av bøker på vent, har disse blitt skjøvet unna. Nå har de rykket lenger frem i køen.

«lun og sviende fremstilling av en nevrotisk generasjon»
(Bjørn Gabrielsen, DN)

Vingebelastning handler om Andreas som er psykisk syk, og om hans prosess for å bli frisk. I samtaler med psykologen, Bjørnar, får vi høre om små og store hendelser i hans liv som har preget ham. Han har hele sitt liv vært brennende opptatt av fly, og selv som liten gutt klarte han å sette sammen avanserte modellfly. Der faren var uvøren og ikke fikk riktig vingebelastning på sine fly, ble Andreas´fly flyvedyktige. I sitt eget liv, derimot, strever han med å finne riktig vingebelastning.

Andreas opplever det godt å få diagnose – å få medisiner og behandling. Det gjør at han føler en omsorg han har savnet gjennom hele livet sitt. Han blir sett, ivaretatt og gitt anerkjennelse av psykologen. Men oppi dette opplever han at de nære relasjonene forsvinner. Er det belastningene i livet som har gjort ham syk? Foreldrene og kjæresten stiller spørsmål ved om hvor syk han egentlig er. For kanskje er det slik at han egentlig liker å være syk, og helst ikke vil bli frisk igjen? Og hvor mye kan man forvente at omgivelsene skal ta hensyn til rundt den som er psykisk syk.

Helga Flatland har skrevet en god roman som setter fokus på noe som fremdeles er et betent tema i samfunnet, selv om tabuet rundt psykisk sykdom ikke er like sterkt som før. Romanen er svært realistisk, selv om jeg noen ganger lurte på om hun egentlig var på den sykes eller samfunnets side. Sympatien min for Andreas falt utover i boka, og jeg er usikker på om det var det som var hensikten med boka … Men alt i alt var det en god bok, viktig tema og godt skrevet. 

Helga Flatlands nye roman handler om dessertgenerasjonen – generasjon meg – og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventninger og krav om selvrealisering. Og det er fortelleren Andreas som i sin sjelenød er generasjonens stemme.
(Fra Tanum.no)

12 thoughts on “Bokomtale: Vingebelastning”

  1. Litt skremmende at det skal være så trygt og godt å få en diagnose… Flott omtale, herlig å bli minnet på denne fine boken 🙂

  2. Jeg likte denne boka veldig godt. Såpass at jeg synes den burde vært en del av pensum på VGS. Kravet fra vellykketsamfunnet, hvordan vi har en tendens til å sette merkelapper på mennesker og hvordan disse veldig fort kan havne utenfor – eller snarere i – systemet. Jeg ber nok om motstand her, men jeg synes NAV er litt for enkelt å utnytte, helsesektoren litt for enkel å «lure» og at behovet for konformitet i alle ledd virker viktigere enn å ta vare på, omfavne og verdsette ikke-A4 mennesker. For når det kommer til stykket, så er det faktisk dem som er mest interssante i lengden 🙂

    1. Enig – tror denne kan være godt diskusjonsgrunnlag for vellykketsamfunnet på vgs. Skjønt, NAV og konformitet og merkelapper ikke er så enkelt … Her er det både og – enkelt for noen, og vanskelig å leve med og forsvare for andre. Jeg leste egentlig mye asperger-syndrom inn i denne mannen, muligens jeg bruker brillene mine for godt? God bok, dog, ikke eksepsjonell. Er spent på de andre bøkene på kortlista … Synes ikke årets bøker er på høyde med de foregående årets nominerte (og føler kanskje jeg banner i kjerka nå, for lovordene har vært store …?)

  3. Fin omtale! Jeg likte boka godt, og jeg synes det var så sending hvordan Flatland klarte å snu sympatien fra Andreas til kjæresten hans selv om Andreas er fortelleren. Jeg opplever at dette er en viktig bok.
    Takk for at du deltar på samlesingen 🙂

  4. Interessant at du leste aspbergers inn i Andreas. Selv synes jeg han bare var irriterende, tvangshandlinger til tross. Jeg tror bestemt Flatland har problematisert Andreas med vllje. Det av vi forandrer mening om han underveis og blir mer negativ mot slutten – synes jeg er godt bilde på hvordan samfunnet ofte takler sykdommer/plager/diagnoser det ikke forstår eller ikke har klare svar på. Hvordan det er greit å være syk en stund, eller syk på bestemte måter – deretter er det bare å ta seg sammen.

    Jeg finner der uhyre interessant at vi som lesere reagerer ganske likt på Andreas og at det at vi mot slutten er lei også påvirker (til en viss grad) hvordan vi ser på problemene hans. Eller det skjedde ihvertfall med meg. Ikke den beste norskeboka jeg leste ifjor, men jeg hadde den høyt oppe på nominasjonlista.

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s