Smakebit på søndag: Historia om det nye namnet

Jeg håper våren, som er i anmarsj, bringer med seg mer tid og overskudd til både lesing og blogging. En utfordring jeg liker godt, er Maris smakebit på søndag – her deler leseglade bloggevenner smakebiter fra bøkene de leser. Jeg har ikke tall på hvor mange gode boktips jeg har plukket opp her. Ta en titt innom hos Mari du også da!

For tiden leser jeg Historia om det nye namnet av Elena Ferrante. Boka er andre boka i Napoli-kvartetten, om venninnene Lila og Lenu. Historia om det nye namnet er gripande, og, på mange måter, en mer magisk leseopplevelse enn det første bindet, Mi briljante venninne. Jeg henter smakebiten fra der jeg avsluttet morgenens lesestund:

Lenu er hemmelig forelsket i Nino, og har vært  det siden hun var liten:

Dei dansa tett inntil kvarandre, vage flimrande skuggar. Musikken slutta. Og før nokon motvillig slo på lyset, kjende eg ein eksplosjon i brystet, der var Nino Sarratore. Han tende ein sigarett, flammen flakka over ansiktet hans. Eg hadde ikkje sett han på nesten eit år, han verka eldre, høgare, meir rufsete, vakrare. I mellomtida kom det sterke lyset på, og eg kjende også igjen jenta som han akkurat hadde dansa med. Det var den same som eg  den gongen hadde sett utanfpr skolen, den naturleg vakre ungjenta, skinande, som hadde tvinga meg til å kjenne kor grå eg var.