Jeg har lest De usynlige av Roy Jacobsen. Boka er nominert til Bokbloggerprisen 2013, og hadde det ikke vært for at den samleses nå i juli, hadde jeg lest den for lenge siden. Etter jeg leste Beathes omtale, var jeg sikker på at dette er ei bok for meg. Beathe har god smak, og som oftest den samme smaken som meg. Og når hun skriver at hun ble dratt inn i handlingen, da visste jeg at det kom jeg også til å bli. At Moshonista slaktet boka, gjorde vel egentlig bare at jeg tenkte at til og med hun kan ta feil (for jeg synes jo generelt at hun virker meget vettug!)
Kjapt om boka:
Familien Barrøy bor i et lite øyrike på Helgelandskysten. Vi får følge Ingrid fra hun er fire år til hun er rundt 20 år. På Barrøy bor hun sammen med mor, far, bestefar, den noe enfoldige tante Barbro og etterhvert også Barbros sønn, Lars, som blir født utenfor ekteskap. Livet på Barrøy er hardt på mange måter. Været preger livet deres. Faren er borte på fiske flere måneder i året. Selv om de klarer seg godt på mange måter, så er det en evig kamp for å overleve.
De usynlige har høstet strålende kritikker. Et mesterverk, er den kalt. Den handler om at jeg liker: Det værharde, utkantlivet med sterke og skjøre relasjoner.
Likevel kan jeg ikke si annet enn at De usynlige var utrolig kjedelig. Historiene rørte meg ikke, og krøp ikke under huden på meg. Mange skriver at det er et vakkert og malerisk språk der mye står mellom linjene. Jeg klarte ikke å se det. Jeg syntes til tider det var svært dårlig språk med krokete setninger og utydelige overganger.
Moshonista skriver at hun syntes at boka var for kort. Så mye historie kan ikke fortelles på 240 sider. Jeg syntes også at alle bruddstykkene av historier i boka var for korte. Jacobsen hoppet fra hendelse til hendelse, noen ganger tilsynelatende uten mål og mening.
Jeg savnet alle skildringene, bare se her:
«Resten av dagen lå han og Felix på rygg og telet og stappetmose i rørkassa og spikret den igjen. Så murte de igjen hullet i grunnmuren. Lars hadde sluttet på skolen, det var klart for enhver med øyne i hodet. Han rodde med prammen og noe verktøy over til Moltholmen og slo ned en bolt i svaberget. Felix var med og måtte holde en fille rundt boret så det ikke skulle sprute når han slo med hammeren, han spurte hva det skulle bli.
Lars sa han fikk vente og se.
De rodde tilbake til Barrøy og gikk i nybrygga og hentet fem garn, rodde ut igjen til Moltholmen med en talje og en ile, gjorde fast talja, trædde ilen gjennom og rodde den tilbake til Barrøy, der de også satte ned en bolt. Så trakk de ut en lenke på fem garn og sprerret halve sundet, dro den enda litt lenger så den ble stående midt i.»
Og slik er det gjennomgående i hele boka. Oppramsing på oppramsing. Usammenhengende. Hvorfor er dette med at Lars sluttet på skolen skutt inn her? Det visste vi lesere allerede, så nyttig informasjon var det ikke.
«Han rodde med prammen og noe verktøy …» Hva da, brukte han verktøyet som årer?
Og så den setningen da, med Felix som er med og holder filla rundt boret. Merkelig setning. Kunne han ikke laget en egen setning der han spør hva det skal bli?
Likeså når Jacobsen skildrer Barrøy: Han sier bare at det er ulike områder med ulike navn. Jeg aner ikke hvordan øya ser ut. Det er så lite malerisk at det er til å bli trist av. Tematikk og persongalleri var det ingenting å si på. Jeg bare savnet 400 sider om de …
Men nå slutter jeg. Jeg likte ikke boka i det hele tatt. Mange har likt den, så kanskje tar jeg feil (men akkurat det tviler jeg på 😉 )
Hanna Matildes kulturkrok 
Interessant – har berre lese godord om denne boka. Det er ei av bøkene i leseringen min i år og eg starta bra. Men så kom eg ikkje vidare… sende boka til neste på leselista for å halde framdrifta i leseringen og tenkte «eg får heller låne den på biblioteket før leseringsmøte i desember». Eg var sikker på at eg ville like denne veeeeldig godt, men kom aldri skikkeleg igang. Kanskje det rett og slett ikkje er ei bok for meg? Takk for omtale – den førte meg ut på eit tankespor 😉
Ja, jeg var også sikker på at jeg kom til å like den godt. Synd, for den burde være skikkelig god med tanke på tematikk, persongalleri og ikke minst naturen og havet. Helt etter mitt hjerte …
Veldig interessant å lese det du skriver om boken. Jeg er en av de mange som har skamrost den, og syntes det er spennende å lese din synsvinkel. Jeg kjenner selvfølgelig igjen det du sier, og kan ikke si annet enn at du har helt rett.
Så godt at noen har skjønt at jeg selvfølgelig har helt rett 😉 jeg er jo litt lei mwg, for jeg hadde virkelig gledet meg ril boken og var sikker på at det var helt i min gate. Nå sier mannen til meg at jeg ikke likte Marions slør heller, det hadde jeg helt glemt. Og da er det jeg og forfatteren som ikke går i hop, kanskje?
Nå måtte jeg jammen inn å sjekke hva jeg selv har skrevet om denne boken. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver her. Mitt første inntrykk var at jeg ikke likte boke, men så ombestemte jeg meg og syntes det var en bra bok. Men nå når den har fått sunket inn en stund er jeg jammen ikke sikker igjen.
Hehe, tror jeg og må stikke inn og se hva du skrev (etter frokost). Det er synd, egentlig, for historien har virkelig god grobunn.
jeg har jo nesten glemt boka, så de gjorde ikke noe spesielt inntrykk på meg heller. Jeg oppsummerte vel at jeg var ganske fornøyd, likte den ganske godt, men ikke kjempegodt.. egentlig en midt-på-treet-bok, men som er glemt i dag. Det blir vel kanskje lett slik med sånne hypa bøker.
Ja, jeg skjønner ikke hele oppstyret rundt denne boka. Synd, for jeg skulle gjerne lest en utvidet utgave av den. Og jeg skulle gjerne sett at den krøp under huden på meg …
Du har selvfølgelig helt rett
(En meget godt begrunnet slakt dette)
, og enda vikigere, Moshonista tar ALDRI feil!
Skal være snill og late som jeg tror Jacobsen hadde intensjoner:
Jeg tror han prøvde seg på en fåmælthet som skulle gi rom for interteksutalitet og leserassosiasjoner. Det mer leserne kjenner seg igjen i oppramsingene (verktøy/språk/vær), det mer vil eget liv og familiehistorie bli lest inn i teksten. Ergo er det ikke boka leserne er så himmelstormende begeistret for, men de minnene og nostalgien det vekker i D Det ser jo ut til å ha virket. Så var det med vilje bør han fo få et par runder applaus.
Dessverre tror jeg fremdeles han har glemt igjen vesentlige deler av manus på hytta.
Ser ut til at det er flere enn Jacobsen som glemmer deler av teksten sin
, det skulle stå. – de minnene og nostalgien det vekker i dem – , altså – leserne.
Forøvrig likte jeg Marians Slør ganske godt. Hørte den lydbok, og selv om den var fort glemt var det underholdende og fornøyelig – (omenn litt hesblesende)
Tydeligvis lenge siden han var på hytta … kanskje han utgir bind to, så blir det en slik intellektuell puslespillroman? Egentlig synes jeg det er synd st boka var så kjedelig, for det var et spennende persongalleri jeg gjerne skulle kommet dypere under huden på. Og jeg har sansen for værharde øysamfunn.
Du har nok rett i dette med fåmæltheten. Det kan være både godt og virkningsfullt virkemiddel. Men denne gangen ble det for statisk for min del. Savnet skildringene jeg.
Det er så BRA at det er fleire ulike meiningar om ei bok. For som eg har sagt mange gonger tidlegare: Bokbloggarar er MINST like forskjellige som folk flest. «Smak og behag» kan diskuterast i det uendelege!
Sjølv likte eg den fåmælte skrivemåten og den lågmælte stilen i De usynlige.
Ja, sant det er bra! Det kan ikke være meningen at alle folk skal like alle bøker!
Ærlig og god omtale du har gitt den i hvert fall – jeg likte boken godt, spesielt stemningen i den. Notatene ligger der klare, må bare se å få blogget litt om den.
Ja, vi (og bøkene!) er forskjellige, og takk og pris for det. Gleder meg til å lese din omtale.
Sier som Ingalill; bra og velbegrunnet anmeldelse. Jeg opplevde selv at den siste delen trakk opp noe av leseopplevelsen, men alt i alt så savnet jeg som deg det å komme nærere inn på karakterene.
Jo, jeg kan nok være enig i at siste delen trakk opp.
Åh,huffda. Synd at boken ikke falt i smak hos deg. Du har skrevet en fin, ærlig og grundig omtale. jeg i likhet med flere her likte godt stemningen i boken men ser selvfølgelig at andre ikke ser det på samme måte og det er helt greit. Syntes alltid det er kjekt å se hvor forskjellig man leser en bok . Tusen takk for fine ord og link:-)
Nei, vi kommer ikke bort fra at smaken er slm baken hos bokelskere også, hehe. Jeg bare undrer meg over at han får så mye ros for språket … for at folk liker boka kan jeg forstå, men noe mesterverk er den ikke 😉