I forbindelse med Bokbloggerprisen 2015 har jeg lest Slipp hold av Heidi Sævareid. Dette var en bok jeg hadde absolutt ingen formening om før jeg begynte å lese den. Jeg hadde ikke lest noen omtaler av boka, og visste ingenting om hva den handlet om. Det hadde nok vært en fordel at jeg visste litt på forhånd, så hadde jeg nok ikke blitt så satt ut da det gikk opp for meg hva boka handlet om.
Mari liker å gå i litt annerledes klær, hun trener yoga og går på søm og design på videregående skole. Kjæresten hennes Torger er en veldig strait fyr, skolesmart, veltrent, familiekjær og ryddig. For meg virker han også en smule eiesyk og kontrollerende overfor Mari, selv om han på sitt vis nok er glad i henne. Mari bor i kollektiv sammen med to andre jenter og en gutt. Oliver har både tatoveringer og piercinger, han spiser sunt og drikker ikke alkohol. Det er noe ved ham som Mari ikke helt får taket på.
En dag møter Mari Oliver ute i parken. Han er sammen med et par venner og går på line. Mari vil ikke prøve, hun er redd for høyder. Man merker med en gang at det er en form for connection mellom Mari og August, som hjelper henne å gå på line. Det går ikke lenge før de er venner på Facebook. Her får Mari se bilder av mennesker som utfører suspension. Hun tiltrekkes av bildene, enda hun synes det ser ekkelt ut. Det er her jeg faller litt av, for jeg liker ikke å lese om suspension, å henge med kroker i huden.
Bjørn Veen skriver om Slipp hold at «Dette er en bok om å våge. En bok om å trekkes mot noe uvanlig. Om det å bli voksen nok til å godta hele deg, også de ukjente sidene dine.»
Samtidig som suspension er tema i Slipp hold, er tema i boka like mye om å våge, å finne tilbake til seg selv. Om å slippe grensene sine, om å finne roen i seg selv. Alt dette i seg selv burde være gode ingredienser for en god bok, men jeg er skuffet. Med så store og viktige tema, synes jeg boka er overflatisk. Jeg hadde ønsket å komme under huden på personene, men det gjør jeg ikke.
Hanna Matildes kulturkrok 
Artig å lese om ditt møte med denne boken. Jeg var klar over suspensjon-temaet da jeg leste men ble allikevel satt ut av det. Har ikke anbefalt boken videre til en sjel, tror ikke jeg vil spore noen ungdommer inn på denne «hobbyen». Er enig med deg at det er en god bok, Heidi Sævareid skriver godt, så jeg ser frem til hennes neste utgivelse.
Hehe, nå likte jeg ikke boka da, den ble for overflatisk for meg. Og jeg tror egentlig ikke ungdom vil «spores inn på» denne hobyben av denne boka, det skildres som et sært outsidermiljø, og det tror jeg ikke vil treffe de fleste ungdom. Kjæresteriet og sånt tror jeg derimot mange ungdom vil kjenne seg igjen i, og boka vil nok slik være en god ungdomsbok. Dog, dette var ingen højdare for meg, og jeg lurer egentlig på hvordan den klarte å bli nominert til Bokbloggerprisen …
Overfladisk er en god beskrivelse, samt for egen regning, typisk, lite original og irriterende. Nå siden det er en stund siden jeg leste, synes jeg han eksen ikke er så fæl og drømmegubben er tegnet etter alle alternative ungpikers drøm – men det er nok bare alderdommen som taler -))
Den er nok forsøkt original med suspension som tema, men den ble ikke mer enn nok en bok om «ungdom og kjærlighet og grenser og sånt» (var jeg slem nå?) En slik bok må krype under huden om den skal funke, men da blir den kanskje for sterk kost for de fleste?
Huff, dette er en bok jeg ikke kunne tenke meg å lese, blir nesten kvalm bare av å se på coveret og da er jeg egentlig ikke noe spesielt sart person. Ser at mange sier at forfatteren skriver godt, vel, det er mulig hun gjør men jeg venter heller til hun har noe «vettug» å komme med. Litt rart at en såpass spesiell bok har kommet seg til kortlisten i grunnen.
Jeg er ganske sart Beathe, men denne klarte likevel ikke å krype under huden på meg, så selv suspension ble ganske overflatisk beskrevet. Jeg tror du ville overlevd boka med god margin, men su har som sagt ikke gått glipp av en stor leseropplevelse. Kos deg med andre bøker, du 🙂
Her er jeg helt enig med Beathe. Denne har jeg styrt unna. Suspension syns jeg lite om, spesielt etter jeg nå nylig fikk høre fra sambo som fortalte om en bekjent i miljøet. Ugh. Jeg blir kvalm. Og det har ingenting med å ikke våge og gjøre. Har prøvd meg på mye utenfor egen opprinnelige komfortsone selv, men dette er ikke min greie. Det er for meg som å lese om mennesker som spiser levende krypdyr. Brekningsfornemmelsen ligger helt oppi jekslene… Godt å lese da, at både du, Ingalill og andre synes boka er overfladisk, skuffende og irriterende. Ei bok jeg godt kan stå over. At denne kom til kortlista og ikke Lydia Erneman er for meg en stor overraskelse, men igjen – alle kan ikke lese alt, dessverre… God omtale som bekrefter at valget mitt ennå er riktig ang. boka, og imponert over at du fullførte Pia!
Boka var såpass overflatisk at det nesten ikke var ekkelt å lese om suspension, men bare nesten! Jeg kan ikke skjønne at denne er nominert til Bokbloggerprisen. Selv om jeg ikke har lest Lydia Ernemann, kan jeg ikke skjønne ut fra de omtaler jeg har lest om denne at denne ikke kom med … Kanskje handler det om hvor mange som har lest bøkene?
Dårlig markedsføring fra dem som har lest den – eller, ihvertfall ikke synlig nok dessverre. Men det er jo umulig å holde seg oppdatert på alt som skjer, og ikke minst lese alt som burde leses i løpet av en kort høst. Jeg har fokus på lystlesing for ikke å falle av lasset igjen, og da hjelper det ikke å sitte med en liste på 30-40 nye bøker i høstmånedene som «kanskje» er gode nok til å nomineres. Ikke lett prioritering. Skal leve litt innimellom også, er visst meningen 😉
Jeg likte denne boka overraskende godt faktisk, siden jeg ikke leser noe særlig ungdomsbøker. Det var noe med dette å føle seg annerledes, være søkende ungdom.. Jeg synes ikke den var spesielt overfladisk heller.
Ang Lydia Ermemanns liv, så leste jeg og skrøt så godt jeg kunne om, men jeg leste den den rett før fristen for å stemme gikk ut på nyåret. i 2015 Tror ikke så mange hadde lest den heller. Det holder ikke med et par bloggere som skriver og snakker fint om ei bok. Dessuten er jeg ikke og kommer ikke til å bli en blogger som maser om at andre mååå lese de bøkene jeg liker. Og slike stillferdige litt voksne bøker drukner kanskje i andre bøker som blir framsnakket mye mer rundt forbi..
Jeg tror det er som du sier Pia, det var sikkert ikke mange nok som leste den, tror den kom litt sent på året i 2014. Men den ville uansett ikke konkurrert med en ungdomsbok;)
Ja, sånn er det, go sånn må det bli. Bokbloggermiljøet er ikke stort, og stemmene avhenger helt og holdent av hvilke bøker som er lest og hvor mange som har lest de. Det vil ikke alltid fremme den beste boka, men samtidig gir det et helt riktig bilde av hva folk leser og liker. Nå er jeg veldig dårlig på å lese norske nyutgivelser, og leser stort sett bare de nominerte bøkene. Så jeg kan si lite om hva som burde vært og ikke burde vært med på listene. Så da skal jeg også la være å klage 🙂 Bokbloggerprisen er i alle fall en god måte å fremme ny, norsk litteratur på! Så Heia!
Ja, enig. Det gir et bilde av hva som blir lest.. Og bokbloggere påvirker hverandre, – hvem vi er (alder, sammensetning, lesesmak, tid til å lese) påvirker hva vi velger å lese osv.. Jepp, heia for Bokbloggerprisen okke som ! Og skaper det debatt og bevissthet : Hurra! Nå skal jeg bare lese litt mer Dostojevskij før jeg legger meg. (Lines lesesirkel 1001 books) Har mer lyst til å lese ny norsk krim, men jeg får bare holde ut det gammelmodige russiske språket og bli ferdig i løpet av uka..
God natt 🙂