«Skumringstimen har et elegant uttenkt plott, men den har også en sårhet i seg, og en atmosfære som er gripende …En fortelling som man faller rett inn i allerede på første side, og som man ønsker å bli lenge i … Utmerket!»
Nå som Johan Theorin hadde grepet lesehjertet mitt, var det ikke vanskelig å plukke frem bok nummer tre i Ölandsserien: Blodleie. Jeg ville lese mer om Theorins barndomsøy. Jeg ville ut på alvaret, oppleve naturkreftene, møte menneskene og se alle de små stedene rundt på den lille, smale øya.
«Gerlof vegret seg mot å gruble på gåter og mysterier, det hadde han sagt til Per Mörner, men tankene kom likevel. Han hadde vært uhelbredelig fiksert på dem siden barndommen, og nå satt han her med dagboka og tenkte på Ellas troll, som måtte ha vært Henry Fors’ sønn.»
Etter denne dramatiske åpningen, går vi noen uker tilbake i tid. Det nærmer seg påske, og Per, som har arvet et hus i steinbruddet på Öland, er på vei dit for å feire påsken med barna sine. Per har ikke hatt kontakt med faren sin, Jerry på mange år. Jerry er gammel og syk, og da Jerrys filmstudio brenner opp, begynner Per å nøste opp i det som har vært farens liv.
På Öland møter Per også Vendela. Hun har akkurat bygget sommerhus like ved Pers hus. Vendela er oppvokst på Öland, og håper med å komme tilbake hit, at hun skal få orden på livet sitt igjen. Etter en vanskelig oppvekst uten mor og en fraværende far, håper hun at hun skal få møte alvene, som hjalp henne da hun var liten. Boka handler om alver og troll, og mange myter og sagn knyttet til dette. Blodleie, tittelen på boka referer til et sagn om hvordan alver og troll kriget, og der kampen utspilte seg, ble marken farget rød av blod.
Denne boka grep meg ikke slik de to forrige bøkene til Johan Theorin gjorde. Blodleie er like velskrevet, det er ingenting å si på det. Jeg nevnte om Nattefokk at jeg ikke er begeistret for spøkelseshistorier. Likefullt likte jeg Nattefokk veldig godt. I Blodleie er det alver og troll som får stor plass, og det er ikke helt min smak. Men jeg kan heller ikke si at det var bare det som gjorde at boka ikke traff meg. Jeg tror rett og slett at jeg ikke fikk denne «kjemien» med personene, som jeg ofte får når jeg leser bøker. Personene grep meg ikke, og historiene deres grep meg ikke. Jeg savnet også flere av de gode naturskildringene fra øya. Jeg startet med å lese boka med et ønske om å «reise» til Öland igjen, men etter å ha lest boka føler jeg at jeg knapt har vært innom …
Jeg har fremdeles ingen problemer med å anbefale Blodleie! Mine opplevelser trenger ikke å være dine opplevelser. Jeg vil bare si at om du virkelig vil lese krim, så er det ikke sikkert at du blir fornøyd. Jeg sliter litt med å plassere denne boka i krimhylla nå som den er ferdiglest. Boka er super for deg som liker å lese om myter og sagn, og alver og troll. Et pluss til boka er at den tar opp viktige moralske spørsmål, relasjoner, psykiske vansker og alderdom. Alle bøkene til Johan Theorin fletter inn historie og kultur, og det liker jeg godt. Nå er det bare å vente på at den siste boka i Ölandsserien skal bli gitt ut! Jeg gleder meg stort!
God omtale av boken – og jeg har heller ikke noe imot alver og troll. Tror boken vil falle i min smak når den att på til er skrevet av en så god forfatter som Johan Theorin. Enda et pluss: "tar opp viktige moralske spørsmål, relasjoner, psykiske vansker og alderdom."Atter en bok som får ligge på vent! 😉
Jeg har likt alle bøkene hans, de har variert mellom 5 og 6. Blodleie fikk 5…. Gled deg til Sankta Psyko den fikk en 6`er av meg.
Hehe, kan tenke meg at både denne og Nattefokk er mer i din gate, Gro 😉 Om du ikke har de, så må du gjerne låne de av oss :)ønsker deg en glad dag!Klem
Jeg hadde lenge planer om å lese både Sankta Psyko, men etter diverse blogginnlegg (blant annet ditt, tror jeg) så har jeg konkludert med at den blir skumleste laget for meg :PØnsker deg en glad dag!Pia
Veldig bra omtale! Jeg er også stor fan av Theorin, og Nattefokk er nok min desiderte favoritt. Den vippet meg helt av pinnen, husker jeg, så bra og skummel var den! Men jeg er enig i din "dom" når det gjelder Blodleie. Boka er fin sommerlesning og Theorin er uhyre dyktig til å skape en spesiel stemning. Men det ble litt too much med de alvene… Jeg kan absolutt anbefale Sankta Psyko, en heseblesende leseopplevelse! Jeg får høy puls bare jeg tenker på den 🙂 Ha en fin dag!
Ennå har jeg ikke lest Johan Theorin, men jeg husker du skrev om "Nattefokk" som du likte til tross for spøkelsene og siden jeg liker alver og troll skal jeg sannelig prioritere å få lest denne serien. Godt skrevet om boken 🙂