Bokomtaler: Som dine dager er & Lenker

Jeg leser og leser for tiden, men får skrevet lite. Det er mye som foregår, ikke minst på tankeplan, og da har surrehuet Pia litt vanskelig for å formulere seg skriftlig … Men for at jeg ikke skal glemme hva jeg har lest, er det på tide å begynne og skrive igjen. (Jeg har jo blitt student igjen også, så jeg må jo øve meg opp til alle oppgavene som skal formuleres og vurderes – skrekk og gru!)

For å gjøre livet litt enklere for meg selv, så kommer det nå omtale av to bøker i ett og samme innlegg. Om du synes det er dumt, så gjør det ingenting, for jeg er nemlig veldig komfortabel med det. (Nesten.)

I mange år var jeg veldig forelsket i en fyr som het Jørgen. Fordi han var bonde, og en riktig staut kar. Høy og mørk, og med den aldeles vakre nordmøredialekten. Det ble aldri oss, men det er nok mest fordi han i virkeligheten er en høyst fiktiv romanfigur. Det var Julie som ble den heldige utkårede.

Jeg snakker selvsagt om Julie-serien av Anne Karin Elstad. Det er omkring 20 år siden jeg leste bøkene for første gang, og som jeg skrev i omtalen av første bok, Julie, så er Julie en person som har fulgt meg i mange år, og som gjør det enda. På mange måter kjenner jeg meg igjen i henne, på godt og vondt. Det gjør også litt vondt å måtte innrømme at forelskelsen i Jørgen tapte seg i gjenlesingsprosjektet mitt. Æsj, altså!

I bok nummer en om Julie, så er det ungpikedrømmene og fremtidsdrømmene som står i fokus. I Som dine dager er, som er bok nummer to har Julie og Jørgen vært gift noen år, og de har tre barn. Som en nesten grotesk motsetning til den romantiske settingen i bok nummer en, møter vi nå et ektepar som strever i hverdagen. Julie og Jørgen bor på gården Storvik, sammen med Jørgens foreldre og søster Astrid. Det  er gnisninger med resten av familien, og ikke minst så er det kampen for å få lov til å overta gården, som Jørgen er odelsgutt på, men som faren tviholder på. Dette at de blir umyndiggjort på denne måten, og ikke får lov til å forsørge seg selv og barna blir en hard prøve i forholdet mellom Jørgen og Julie.

Forholdet deres må tåle mange prøvelser. Alt fra familiefeider, til større og dypere eksistensielle kriser. Å miste et barn kan for noen være et sterkt bånd som binder et par sammen. For Julie og Jørgen ble det motsatt. Avstanden mellom dem ble større og gjennomsyret av en vond kulde. Man kunne tro at dette ble nådestøtet for dem, men det ble det ikke. Dette var heller ikke det verste som kom mellom dem. At Jørgens egen far umyndiggjorde ham for sin egen kone kunne aldri tilgis. Ikke for noen.

I Lenker har vi kommet til Andre verdenskrig. Jørgen og Julie har funnet sammen igjen. De har fått enda to barn, og de lever godt sammen. Men krigen tærer på dem og hele samfunnet de lever i. Barna har blitt store, og går sine egne veier. Nå er det Julie og Jørgen som ahr blitt den eldre generasjonen, og jammen må de ikke streve for å unngå samme felle som deres foreldre gikk i. Da krigen slutter, og Julie og Jørgen virkelig har det godt sammen igjen og legger planer for fremtiden, så ser i at livet ikke alltid tar den retning vi har sett for oss … Boka handler like mye om lenker som binder sammen, som om alle lenkene som brast.

Jeg kan ikke skrive så mye mer om bøkene enn det jeg skrev i min første omtale:

Anne Karin Elstad skriver også veldig godt. Hun har et enkelt, men svært levende og tilstedeværende språk. Det er en varme i bøkene hennes som rører meg. Julie og menneskene rundt henne lever på mange måter et hardt liv. Likevel er det så godt å bli en del av denne hverdagen gjennom bøkene hennes. For Elstad gir liv til både karakterer og samfunn. Hun skildrer relasjoner på godt og vondt. Men hele tiden er håpet der. Alle de gode drømmene. At det er noe å strekke seg etter. og at det alltid er noen som er der for deg.

Bøkene om Julie er så vakre, vonde og ikke minst jordnære og virkelighetsnære. Anne Karin skriver om ekte mennesker. Slik det er i det virkelige liv. Om gleder og sorger hånd i hånd. Om fellesskap. Om håp. Om kjærlighet. Vakkert!

Takk til Anne Karin Elstad, som gjennom selvbiografien sin fikk meg til å lese bøkene om igjen!

(Og at jeg  skulle få en sønn som heter Jørgen, det var jeg helt sikker på! Så feil kan mannens navnesmak være … 😉 )

2 thoughts on “Bokomtaler: Som dine dager er & Lenker

Add yours

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: