Eystein Hanssen, Krim

Bokomtale: Giftstrøm

Geriljavirksomhet, torpedovirksomhet og spesialstyrker …
 Korrupsjon, skatteunndragelser og oljeutvinning …
Leiesoldater, barnesoldater og Guds soldater …
Kidnappinger, lemlestinger og grufulle drap …
Egoisme, dekkoperasjoner og dobbelvirksomhet …

Høres dette dystert ut? Det skal jeg love deg at det er! Her er det så mye smerte, frykt og sorg at det ikke kan kalles annet enn en giftstrøm.
WOW! Det jeg savnet av driv i Eystein Hanssens første roman De ingen savner, tar han igjen, så til de grader i sin andre bok om politietterforskeren Elisabeth Sunee Rathke. I Giftstrøm mangler det ikke på spenning. Med anspente skuldermuskler puster jeg  lettet ut nå som saken – sakene! – er løst.
Som jeg har nevnt tidligere, synes jeg det er vanskelig å skrive omtaler om krimbøker, så jeg skal bare skrive kjapt om handlingen i Eystein Hanssens bok Giftstrøm:
Norsk-kyprioten Otto Kamperud blir kidnappet i Uganda av geriljalederen Disciple. Kamperud jobber i organisajonen Human light, og han har i to år forhandlet med Disciple gjennom Norad og UD. Når norsk politi får nyss om kidnappingen, litt tilfeldig gjennom en narkotikasak, vet de ikke hvordan de skal gå videre med den. Både fordi de ikke har mottatt noe krav fra kidnapperne, men også fordi Kamperud er kypriotisk statsborger. Ikke Norges ansvar altså. Men når kidnapperen begynner å sende en avkappet finger hver femte dag, øker alvoret, og Elli drar til Uganda for å prøve og forhandle med kidnapperne. I Uganda jobber hun sammen med Rutherford, og som innledningen min lovet, så er denne jakten intens og dyster. Elli, som definerer seg selv som en sekulær bekvemmelighetsbuddhist (som vi nordmenn har det med statskirken) opplever mye som skraper borti karmaen hennes, mer enn hun egentlig er klar for. Men når livet står på spill, er man villig til å ofre mye, selv om det betyr at man i sitt neste liv ender opp som en flue.
«Når man makter å sette problemer under debatt, samtidig som man forteller en ramsalt, spenningsmettet historie, kan man som krimleser ikke ønske mer.» (Ola A. Hegdal i Dagens næringsliv)

Giftstrøm er en dyster bok, og den tar opp dystre tema. Det er ingen tvil om at Eystein Hanssen har satt seg godt inn i det han skriver om. Heldigvis er det fiksjon. Dessverre tar det tar ikke bort troverdigheten i fortellingen: Det er altfor mye vondt og urettferdighet i den verden vi lever i.
Sa jeg at boka er dyster? Den er det! Virkelig! Og det er her forfatteren har gjort noen geniale grep. For Eystein Hanssen har nemlig humor. Og uten disse herlige skråblikkene på nordmenn (og briter) og vår eiegode natur, hadde nok denne boka blitt en smule for dyster for meg. Bare se:

4 thoughts on “Bokomtale: Giftstrøm”

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s