Camilla Läckberg, Krim

Bokomtale: Løvetemmeren

Jeg lovte deg korte omtaler i 2015, og siden sist leste bok var krim, kjører vi superkjapp omtale:

Løvetemmeren av Camilla Läckberg var en bok som i utgangspunktet ikke fristet med noe videre. Jeg har lest alle de andre åtte bøkene om Erica Falck og Patrik Hedström, og likte alle sammen veldig godt. Så jeg har absolutt ingen gode svar på hvorfor jeg ikke hadde noen umiddelbare behov for å lese Løvetemmeren … Men siden mannen kom hjem med boka i gave her om dagen, og jeg trengte noe lettlivet å lese før jeg skal inn i ny, intens eksamenslesingsperiode, så falt valget på den. Nå kan du lure litt til på om jeg likte boka 🙂

Forlaget om boka:

Det er januar og bitende kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. Fire måneder tidligere forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden.

Dette var spennende! Det var en fantastisk driv i fortellingen. Den var kanskje ikke så vanskelig å gjennomskue, men det gjorde absolutt ingenting! Jeg koste meg!

Ordene står litt fast hos meg, så les heller hva andre skriver om boka:

Astrid Terese:
Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god.

Tine:
Løvetemmeren er en av de beste bøkene i serien, så hvis du begynner å gå lei, anbefaler jeg deg allikevel til å lese denne. Boken er skrevet over samme lest som de andre, men historien Erica prøver å nøste opp i for å se om det er materiale for en bok, fenger meg. Jeg skjønner fort at historien til Laila, som hele sitt voksne liv har vært innesperret på en institusjon, ikke er det den først ser ut til å være.

5 tanker om “Bokomtale: Løvetemmeren”

  1. Jeg har kun lest ei bok fra forfatteren. Forstår ikke hvorfor det ikke ble mer. Jeg leser jo så mye godt om bøkene hennes. Tror det kommer av at jeg er noe lei krim for tiden. Dette halvåret står lystlesing i høysetet, så jeg får følge lysten og ikke den der burde-burde pekefingeren som jeg kjenner i sideflesket nokså ofte.. Krim til høsten, tenker jeg. Og den godeste Camilla er notert.

    1. Krim er bra fordi det er så lettlest 🙂 har blitt mer annen type litteratur etter at jeg begynte å blogge, og det er enormt berikende! Du må gjerne lese mer krim, men selv om jeg liker Läckberg godt, er det mange andre jeg liker bedre. Jeg liker personer jeg kan følge gjennom flere bøker. Det jeg liker best i Läckbergs bøker er parallellhistoriene hennes, i Løvetemmeren som i de andre bøkene, er det parallellhistoriene jeg liker best!

  2. Så godt at den falt i smak. Kjekt at du siterer, spesielt det om å kjøre på selv om serien begynner å bli lang. Ønsker deg en fin 1. mai!

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!