Det er midten av februar og klart for ny runde i biografisirkelen. Denne rundens tema er «Herrer med bart», og jeg hadde tenkt å lese om Freddie Mercury, men de hadde ikke noen biografi om ham på biblioteket (skjerp dere Stavanger bibliotek!) Siden tiden som vanlig renner fort av sted, hodet mitt ikke alltid henger på plass og jeg er nødt til å prioritere skolebøker fremfor lystlesing, så falt valget på Anders Giævers biografi om Walt Disney: En lettlest ungdomsbok om en mann jeg har lyst til å lære mer om.
Jeg har først lyst til å fortelle om hvor hyggelig det kan være å lese fordi man må. For selv om jeg elsker bøker, elsker å lese, aldri har nok lesetid, så er det faktisk noen ganger slik at noen bøker bare blir liggende … og liggende … og liggende … Selv om jeg faktisk har lyst til å lese de! Moshonista, som har noe av en diktator i seg, har skjønt at dette er et (bok)samfunnsproblem og gjort noe med det. Den 12. i hver måned arrangeres det tvangslesingskafé over det ganske land, ja, sågar i Canada. Det er tydelig at hun har truffet en nerve når det har spredt seg over flere byer og land så raskt! Ikke bare får jeg lest, men det i superhyggelig selskap med andre bokelskere, gjerne sammen med litt kake og vin. Tvangsleselivet er godt ❤
Vi har jo også lært at et rikt vokabular er godtfor veldig mye, så her skal du få notere deg de nyeste norske ordene: Å tvangslese, tvangslesekafé og tvangsbartelesing. Bartelesing og bartemannbiografi er også bra! Lær deg disse, og bruk de i dagligtalen, så skal du se at du både blir mer intelligent og populær. Jeg vil også påstå at du vil bli penere av det, bare se på meg på bildet – så bartevakker har jeg aldri vært før 😀
Du lurer kanskje på hvorfor jeg leser når jeg må tvinge meg til det? Å tvinges til å lese er en positiv ting. Dessuten handlet det denne gangen mest om at jeg måtte tvinges i gang med bartemannbiografien for å rekke å lese ferdig boka før fristen gikk ut i dag. Så fortvil ikke: Jeg har lest med stor glede i hjertet ❤
Her kommer boka:
Anders Giæver har fra barndommen vært en stor Disney-entusiast. Man kan merke at han er dedikert når han skriver. Boka er lettlest, men samtidig veldig innholdsrik. Her er både livshistorie, politikk, historie, krigspropaganda, streikehistorie og ikke minst masse tegneserie-, film- og underholdningshistorie knyttet sammen i en liten bok. Og tro det eller ei, men boka er ikke kjedelig. Den kunne nok vært en smule gøyere, med tanke på at ungdom er målgruppen. Men jeg har lært masse og jeg tenker det er bra når boka får et bredt perspektiv. Walt Disney, både som person og underholdningsgigant har hatt stor påvirkning både på menneske og samfunn. Det kommer veldig godt frem i boka.
Hvem er så Walter Elias Disney? Født 1901 i Chicago. Yngst av fire brødre. Sønn av en noe ustadig far og ofte på flyttefot. Fire av sine barneår bodde han i byen Mrceline, Missouri, og det er disse årene som har satt størst preg på ham og gitt ham ideen til hvordan Disneyland skulle se ut. Som tiåring begynte han å tegne for penger.
Walts karriere starter i 1921, da han møter Ub Iwerks. De lager Laugh-O-grams kortfilmer sammen og gjør god suksess. Walt er på ingen måte en enkel mann å jobbe sammen med. Sammen utvikler de figuren Oswald the lucky rabbit. Etter en konflikt endte det med at at Walt gikk ut av prosjektet, og Oswalld gikk til Universal studios. Dette ble startskuddet for Mikke Mus, Disneys maskot og absolutte frontfjes.
Det er her det rakner litt for meg. For jeg har visst at den godeste «uncle Walt» er mer ett navn enn skaperen av alt vi ser i Andeby. Jeg vet godt at Don Rosa og Carl Barks er de store skaperne og utviklere av alle de fantastiske personligehtene vi møter i denne byen. Men jeg trodde virkelig at Mikke var hans. Slik han selv vil at Mikke skal være hans. At det er sant at han satt på toget og tegnet denne firguren og laget liv og personlighet til ham. At han ikke bare gjorde ferdig skissene som Ub Iwerks allerede nesten var ferdig med. Som han ikke fikk være med videre på. Fordi Walt var en mann som hadde en egen evne til i stor frimodighet å ta all æren selv. En av hans senere ansatte har sagt at for å jobbe under Walt må du «ha stort talent og enda større beskjedenhet.» Walt var ikke en man sa i mot, og derfor var det mange som produserte og produserte, og satte Walts navn under. Ingen i Disneykonsernet fikk signere med sitt eget nav. Ikke fryktelig sympatisk, og jeg kjenner jeg er skuffet. I tillegg var han både hissig og uforutsigbar. Mye kan sikkert forklares, men det er like trist likevel.
Uperfekt eller ikke, man kommer ikke bort fra at Walt var en visjonær. Om han ikke var skaperen, så var det han som hadde ideene. Nevøen hans, som var syk da det var premiere på Pinocchio, forteller dette:
«Mens hele familien dro av gårde på kino, lå han hjemme med feber og gråt fordi han ikke fikk være med. Men etter premieren og før festen kom onkel Walt oppom for å trøste ham. Og så satte han seg på sengekanten til gutten og fortalte hele handlingen mens han sang sanger, laget grimaser og fikk frem morsomme stemmer underveis.
– Etterpå har jeg bestandig ment at filmen er en skuffelse, sa Roy Disney til forfatteren av denne boka i 1990. – De bildene onkel Walt laget i hodet på meg den gangen jeg lå hjemme med feber og han satt på sengekanten og forklarte, var så mye bedre.»
Det var slik Walt jobbet: Han så bilder i hodet sitt, og hoppet, danset, gestikulerte, lekte med stemmer og lyder for de ansatte. Så var det de som tegnet og laget det ferdige produktet. Det er dette jeg velger å holde fast i. De gode sidene ved ham. Om han hadde noen mørke sider, så kommer vi ikke bort fra at han og Disneykonsernet har hatt enorm betydning for et helt verdenssamfunn.
Selv sier Walt dette om sin særegne lederstil. Jeg vet ikke om det er galgenhumor eller rett og slett et forsøk på å være ydmyk?
«Jeg ønsker ikke en gang å bli USAs president. Jeg nøyer meg med å være Disney-selskapenes omsorgsfulle diktator.»
Jeg synes det er berikende å lese biografier, selv om det mange ganger betyr at de personene jeg ser opp til (for det er de jeg ønsker å lese om!) mister litt (eller mye) av sitt gode image. Dersom du liker å lese biografier, men ikke helt ble fristet av meg, så stikk innom kommentarfeltet hos Moshonista (også omsorgsfull diktator) – der finner du kanskje noe som passer bedre for deg 🙂
Hanna Matildes kulturkrok 
Interessant. Ja, det er vel slik med mange store ledere, idealister, visjonære, skapende, de som får til noe, som ikke trenger å være gode ledere akkurat… Men innlegget ditt var morsomt. Ha en fin natt! 🙂
Ja, det er interessant. Som min eldste sønn sa da han var 4 år: Ka då om han e konge, han må jo bæsja sånn så oss andre han og! Så da er det vel bevist at vi er folk hele gjengen, på godt og vondt! Ha en glad dag!
(Ahh, denne barten din, er like fantastisk hver gang jeg ser den.
Montro vi burde ha en kvinne med bart kategori også, you and Frida Kahlo?)
Og omsorgsfull diktator, er def. bedre enn – bare diktator. Vakker diktator hadde selvfølgelig vært enda bedre, eller hva med vakker, smart, og omsorgsfull?
Eller karismatisk, yndig og knivskarp? Diktator.)
Uansett, jeg visste ikke alt dette om Disney. Tror jeg innbilte meg at han var hjernen bak alt, tegnende og kreativ, og koselig. Men som også innlegget til Berit viste, om Nansen/Amundsen, disse heltegloriene er alltid småskitne. Jeg spurte min amerikanermann og han visste dette om WD, og han sa at ja, det gikk alltid noen rykter, men selv ikke han visste at WD skrev under på andres arbeider. Muligens var dette vanlig praksis før, mange steder er det vel fremdeles slik, så lenge du jobber for et firma er all din kreativitet deres. Utidig!
Kjære deg! Du er jo den vakreste og smarteste diktatoren jeg vet om! Helt sant! Bare vent til du blir kjendis, da blir du småskitten også 😛 Du vet, det er derfor diktatorer kommer på nyhetene, fordi de småsjusker av sted!
Tegnet på en suksessfylt gladdiktatorkarriere er da å holde seg utenfor mediassøkelys, – vha av løsbart og falskt navn -)
Spennende biografi. Må si jeg også ble svært overrasket over å få vite hvor lite han faktisk tegnet. Hadde de ingen biografi om Freddie Mercury??? Ingen biografi om en av verdens mest fantastiske artister gjennom alle tider?! Fysj! Hvordan blir man medlem av denne eminente tvangslesegruppen? Høres ut som noe for meg! Dessuten hadde det ført til at jeg fikk sett deg en gang i blant! Er det noen mulighet for opptak, du O store gudinne?
Vi får ta oss en tur til biblioteket og si noen alvorsord til de! Jeg vet ikke hvor strenge kravene til opptak er, men jeg vet at ett krav (det ene?) er at man skal ha en bokblogg. Mulig også du må kunne forstå ordet kryssliste. men du har jo et rikt vokabular, så du kan vel legge en betydning med begrunnelse til de fleste ord du hører 😀 Ellers litt skummelt at du ser på meg som en stor gudinne – jeg er da lett som en fjær. Litt mer sånn i Tingeling-stil, kanskje? 😀
Correction: Man trenger ikke bokblogg, bare sans for tvangsmessig og synlig konsumlesing i offentlig sfære, og de som Pia sa, om kryss og lister. Alle som kan liste opp minst 10 verker de skjemmes dypt over å ikke ha lest, er velkomne!
Glemte å ta høyde for regionale forskjeller
, det jeg skrev over er Oslomanifestet -)
Godt jeg ikke må lage enda en blogg selv om jeg elsker bøker! Det er liksom nok å jobbe rumpen av seg for å få følgere på den ene. Kan uten videre liste opp 10 verker jeg skjemmes dypt for ikke å ha lest. Skal jeg ta med liste ved neste møte, eller skal jeg utdype min skam allerede i dette nu? Kryss og lister? Jeg klarer det! Hjelper det å være forfatter? Jeg er nemlig i gang med et eget lite verk som en korrekturleser i et forlag sier at garantert blir gitt ut. Den som lever får se 🙂
Å nei! Gjelder det bare i Oslo? Javel. Hvis jeg må lage bokblogg gjør jeg selvsagt det! Alt for å komme inn i det gode selskap! Pia, når jeg omtaler deg som en stor Gudinne, viser jeg selvsagt til din store utstråling og din store godhet. Hva kropp angår, synes jeg du er helt nydelig akkurat som du er ❤
Pia sjefer i Stavanger så det går nok bra!
Yess!
Hmmm… nå gikk jeg bare ut fra at du Pia skulle si ja. Hva sier du? Litteraturblogg eller ikke litteraturblogg?
Jeg vil vel si – at alle tvangslesere, med eller uten blogg, er velkomne i Stavanger. Vi skal ta barten på franskmannen bak disken på Bacchus slik at vi får garantert fast oppholdssted i Stavangers koseligste lesestue (litt dårlig leselys, jaja – men det fikser vi, medbragt er velbragt eller noe sånn). Så bare kom på tvangslesing du wanyavalkyrie, så skal du se at det ikke går så lenge før du har bokblogg også 🙂
Når det gjelder Disney Pia – jeg kan ikke fordra ledere som tar æren for andre sine arbeider!! Jeg har gjennomlevd det selv, nøyaktig EN gang. Andre gang sa jeg ifra, og så skiftet jeg arbeidsgiver. Men – heter man Walt Disney, så kan man sikkert ta seg flere friheter enn en sølle it-leder uten å bli imotsagt… Amundsen og Disney, sålangt to bartemenn med stormannsgalskap. Den godeste barten min (Hemingway that is) har mer til felles med Johansen, han tok sitt eget liv…
Hurra, og takk, Marianne. Mens jeg lå og funderte over dette mens jeg ikke fikk sove i natt, kom jeg imidlertid frem til at jeg MÅ ha en bokblogg! Hvordan kan jeg la være??? Jeg ELSKER å lese! Bloggen er nok oppe og går i løpet av kort tid. Selvsagt kommer jeg først av alt til å snakke ut om min skam med tanke på uleste verk. Greit å bare li ferdig med det, liksom! Gleder meg uhemmet til å bli kjent med dere 🙂
Yey! Det blir folk av deg også,Wanya 🙂 snakkes den 12. da!
Her var det mye jeg ikke visste om Walt Disney, og det er kult! Morsomt å lese Pia, og du har hatt en bedre bio-bok enn meg i hvertfall 🙂 Kult bilde det med barten!
Hehe, barten var et lite innfall på vei til tvangslesekafe, men kjekt å se at andre enn meg syntes det var morsomt 🙂 Godt å få ut litt av klovnestrekene mine som liksom blir litt bortgjemt og gjenglemt i det seriøse og fornuftige voksenlivet 😛