Jeg må bekjenne mine synder: Det er 18. april, og jeg er tre dager for sen med innleveringen i Biografisirkelen. Jeg håper på tilgivelse, men med tanke på at månedenes tema er Crime and punishment, så har jeg mine tvil. Tematisk er det i alle fall en god forsinkelse, så det blir min lille trøst.
Kodenavn Lanze – en tenkt spion er en bok skrevet av – og om – Stein Vikssveen.
Hmm … Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er så mye som burde vært sagt om denne boken. Mannen. Saken. Det er i alle fall sikkert at jeg har blitt både rystet og ganske mye klokere av denne boken. Kodenavn Lanze – en tenkt spion er, om man setter det litt på spissen, en spionthriller. Ikke er det mye action, kamper eller politijakt. Det er nærmest en heksejakt, der utfallet var bestemt før den tiltalte selv visste at han var med i dramaet. Slikt som ikke skjer i lille Norge (rettsstaten, vet du!) Bare at nå var det her. Skummelt? Ja. Det er det det er: Skummelt.
Jeg begynner med mannen
Det er tre ord som slår meg når jeg leser om Stein Viksveen: Ambisiøs, idealist og engasjert. Å være politisk engasjert uten å være i politikken, har kommet mange av de svakere i samfunnet til gode. Viksveen har hjulpet mange flyktninger, engasjert i Amnesty. Som journalist har han vært Europakorrespondent, og fått være «der det skjer» gjennom flere tiår.
Hva er så saken?
4. november 1999 banker det på døra hjemme hos ekteparet Stein og Suzanne Viksveen. Det er POT som står utenfor, og noen fra belgisk antiterrorpoliti. De har ransakingsordre, og ekteparet Viksveen skjønner ingenting. De får ikke vite noe, og slik skal det forbli i lang tid. POT er tydeligvis ikke interessert i å forklare Viksveen hva han er tiltalt for – «Det vet du best selv», var svaret han fikk da han spurte om å få se tiltalen. Oi, tenkte jeg et slikt svar er ikke greit engang om tiltalte faktisk vet hva han er tiltalt for. Hvor er rettssikkerheten dersom en ikke engang kan få innsyn i egen sak? Og som uskyldig – hvordan skal man da bevise sin uskyld? To år skulle det ta før dommen forelå: Stein Viksveen var uskyldig.
Er dette en bok verdt å lese, da?
Kodenavn Lanze – en tenkt spion – om sant skal sies – er kanskje ikke den mest tiltalende boka om man ser bare på utsiden. Ei heller tittelen. Kan det bli god bok av en mann som bruker over 200 sider på å forsvare sin uskyld, og ikke minst: Hvor troverdig kan det være når saken belyses kun fra den tiltaltes side? Man kan jo spørre seg hvorfor jeg valgte å lese boka med dette utgangspunktet, men svaret er enkelt: Jeg møtte Viksveen for ti år siden, og har siden undret meg over hvordan en slik raus mann kan få slike sterke anklager rettet mot seg.
Kodenavn Lanze – en tenkt spion er en enorm bok! Og den er så mye mer enn en biografi – eller forsvarsskrift – av og om Stein Viksveen. Jeg har lært å kjenne en mann med et stort hjerte for de rundt seg og for de små i samfunnet. jeg har lært å kjenne en engasjert og dyktig journalist, en som er der det skjer. Jeg har lært å kjenne en mann med sterk rettferdighetssans og en stor dose tålmodighet.
Ved siden av at dette er en biografi er Kodenavn Lanze – en tenkt spion så mye mer enn det. Jeg har lest og lært om Den kalde krigen, POT, Stasi, Amnesty, Stavanger Aftenblad, DDR. På mange måter var dette en fullstendig surrealistisk historie. Litt sånn som du ser på film, bare at du sitter igjen med at «jaja, sånn kan de gjøre det på film …» Enormt lærerikt har det vært! Boka var både lettlest og interessant. Anbefales!
Hanna Matildes kulturkrok 
Ser ut som vi har lest – nesten – samme boka denne gangen, i norsk og – mer dramatisk – amerikansk versjon. Heksejakt, fabrikerte bevis, utelatelse av bevis. En interessant historie som delvis svekkes av synsvinkel og uskyldserklæringer? Det er, som du nevnte (et annet sted) rett og slett skremmende at slike ting kan skje – og fremdeles skjer.
Ja, for det er en ting at også uskyldige må etterforskes, for selvsagt å bevises uskyldig. Men skyldig eller uskyldig – alle fortjener en ryddig prosess. Eller kanskje det er bedre at en uskyldig dømmes enn at makter og myndigheter må innrømme at de har gjort feil … ?
Denne omtalen leste jeg i går, tror jeg, men jeg har lånemaskin nå og da tar det sånn tid å kommenter på wordpressblogger (ja , sånn er det for meg), fordi jeg må føre inn alt av navn, epost etc. under her.. Husk, Thrane var også en slik som noen absolutt ville ha i fengsel, koset hva det koste ville.. Så da har vi tre—JUstismord i biosirkelen denne gang. Ha en god natts søvn.:)
Viksveen slapp heldigvis unna justismord, men med tanke på de bevisene som ble ført mot ham, så kunne han godt bli kjent uskyldig på et mye tidligere tidspunkt! Det er noe med å få leve livet sitt i prosessen også.
Og at det skal være så vanskelig å kommentere på tvers av bloggplattformer – det er noe skit! Håper det går seg til igjen!