Historisk roman, Ngugi wa Thiong'o

Bokomtale: Hvetekornet

93_m-XjbUOTk4qRygVzA1g7yMZMPoPIzyriCVafDKhHw

Nå er det på tide at jeg skriver omtale om boka jeg leste ut for noen dager siden. Siden jeg leste Papayaene i Gombolo, med handling fra Kenya, tenkte jeg at det ville være fint å lese en roman fra landet også, for å reise videre på min litterære verdensturné.

Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du da sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
(1. Korinterbrev kapittel 15)

Med disse ordene fra Bibelen åpner Hvetekornet av Ngugi wa Thiong’o, en bok som handler om Kenya på tiden da landet var i ferd med å løsrive seg fra kolonien under Storbritannia. Selve handlingen foregår på begynnelsen av 1960-tallet.

I boka blir vi kjent med både de svarte og de hvite, og vi blir satt inn i tankegods om hvordan en koloni blir til, hva en koloni gjør med både de innfødte og de hvite koloniherrene. Her er det ikke bare den ene siden jeg sitter og undrer meg over, det er ikke tvil om at det var både godt og vondt på begge sider i kolonien. Men jeg undrer meg over den hvite overlegenheten:

Thompson, britisk leder skriver i dagboka si:

Vi må ikke gjøre den samme feilen som franskmennene, som vil assimilere bare det utdannede lag av folket. Bøndene i Asia og Afrika må bli innlemmet i dette moralske forsøket på å løfte dem opp til våre høyder. Også i England har vi hatt våre bønder, og nå har vi arbeiderne, og de er en like viktig del av samfunnet som alle andre.

Når du har med afrikanere å gjøre, vil du ofte bli tvunget til å gjøre uforutsette ting. En mann kom inn på kontoret mitt i går. Han fortalte meg om en av lederne for terroristene som var etterlyst. Helt fra første stund var jeg overbevist om at han løy, at han bare spilte, kanskje for å få meg til å gå i en felle, eller for å skjule hans egen deltagelse i bevegelsen. Han så ut til å le av meg. Husk at afrikanere er fødte skuespillere, og derfor finner de at det er lett å lyve. Plutselig spyttet jeg ham i ansiktet. Jeg vet ikke hvorfor, men det gjorde jeg.

På 1950-tallet ble motstandsbevegelsen sterk. De som ble mistenkt for å være en del av Mau Mau-bevegelsen ble satt i konsentrasjonsleire og ble værende der i mange år. For de hjemmeværende gikk livet videre på godt og vondt.

Hvetekornet handler om kjærlighet, svik, nasjonalfølelse, opprør, maktmisbruk, lojalitet, egoisme, om å kjempe for seg og sitt, opprør, frihet, til syvende og sist handler boka om livet som går videre, og kanskje aller mest om samhold.

Det er ikke en lettlest bok, men wa Thiong’o skriver godt og levende. Det har vært lærerikt. Jeg ser at noen av bøkene hans står nevnt som en av 1001 bøker du må lese før du dør, så kanskje det blir flere bøker av forfatteren ved en senere anledning 🙂

Her kan du lese en utfyllende og god anmeldelse av Hvetekornet.

8 thoughts on “Bokomtale: Hvetekornet”

  1. Aldeles ukjent forfatter for min del. Jeg har lest lite fra Kenya, og Thiong’o fristet virkelig. Jeg har derfor nå kjøpt The River Between fra forfatteren – boka står på 1001-lista, og jeg kan derfor krysse av både der og nytt land i år for egen del. Takk for godt tips, Pia!

    1. The river between lurer jeg også på å lese nå i juli, siden Afrika er tema i lesesirkelen denne måneden. Kanskje det blir en ordentlig samlesing 😀 Spennende forfatter, jallefall!

  2. Har denne liggende laglig til og er svært glad for positivt skussmål. Gjør valget lettere, selv om du sa at den ikke var lett, det gjør det vanskeligere. Har forresten lest Rivers Between for evigheter siden, og den var ikke bedre enn at jeg har glemt det meste.
    Studietida er mildt sagt blurry -)

    1. Rivers between blir kanskje lest denne måneden, men det er så mange samlesingsprosjekter at jeg må se hvea jeg rekker … Men den hadde jo vært genial til Lines lesesirkel 🙂 Lite blurry studietid her, tror studietid er fortrengt :O

  3. Kjekt å lese om en bok som jeg har begynt på, for så å legge vekk før jeg var kommet halvveis. Husker den som «kjedelig» noe som kanskje heller kan tolkes som med lite ytre handling? Får ikke håpe jeg har tatt fra Ingalill motivasjonen for å begynne på den. God sommer Pia!

    1. Jeg måtte nok komme et godt stykke ut i boka før den ble veldig gøy. Det handler nok også om at jeg nok valgte litt feil tid å lese den på … Men når jeg først var ferdig med boka, skulle jeg ønske den varte lenger 🙂

Jeg setter stor pris på om du legger igjen en kommentar! Jeg skal gjøre mitt beste for å svare alle. Ønsker deg en GLAD dag!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s