Fredagens bokryggpoesi #9

I dag hadde jeg ikke mange bøker å velge mellom. Jeg er på feriebesøk i Søgne i et veldig bokfattig hjem. Heldigvis har de en tenåringsdatter med bokvett, så jeg klarte å snike meg til et par bøker med gode titler. Det er tydelig at hun leser helt andre bøker enn meg, mye fantasy. Men det er bra – Takk Frida for lån av rom og bøker 🙂

I dag har jeg vært på besøk hos Maya, som jeg ikke har sett på nesten 20 år. Vi snakket mye om det store prestasjonsjaget som er i samfunnet i dag, så da blir det dagens tema for min bokryggpoesi 🙂

13730667_10154136272201187_1586062304_o

The lightening thief
The fault in our stars
2. plass holder. Takk.
Det vi kan stå for

Bli med og gi bokryggene liv!

Reglene er enkle:

  1. Finn fire(ish) bøker som du synes sier noe fint. Du trenger ikke skrive noe om betydningen, bokryggpoesi taler for seg selv.
  2. Les andres bokryggpoesi og gi en liten tilbakemelding. Si gjerne noe om hva du leste i diktet. Det kan bli spennende å se hvor mye vi kan få ut av bokryggene:)
  3. Link tilbake til dette innlegget.
  4. Legg igjen linken din i lenkefunksjonen under.

Jeg gleder meg til å se hvor mye fint som kan komme frem fra bokryggene!

Ønsker deg en velsignet glad helg! 

Bokomtale: Hvetekornet

93_m-XjbUOTk4qRygVzA1g7yMZMPoPIzyriCVafDKhHw

Nå er det på tide at jeg skriver omtale om boka jeg leste ut for noen dager siden. Siden jeg leste Papayaene i Gombolo, med handling fra Kenya, tenkte jeg at det ville være fint å lese en roman fra landet også, for å reise videre på min litterære verdensturné.

Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du da sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
(1. Korinterbrev kapittel 15)

Med disse ordene fra Bibelen åpner Hvetekornet av Ngugi wa Thiong’o, en bok som handler om Kenya på tiden da landet var i ferd med å løsrive seg fra kolonien under Storbritannia. Selve handlingen foregår på begynnelsen av 1960-tallet.

I boka blir vi kjent med både de svarte og de hvite, og vi blir satt inn i tankegods om hvordan en koloni blir til, hva en koloni gjør med både de innfødte og de hvite koloniherrene. Her er det ikke bare den ene siden jeg sitter og undrer meg over, det er ikke tvil om at det var både godt og vondt på begge sider i kolonien. Men jeg undrer meg over den hvite overlegenheten:

Thompson, britisk leder skriver i dagboka si:

Vi må ikke gjøre den samme feilen som franskmennene, som vil assimilere bare det utdannede lag av folket. Bøndene i Asia og Afrika må bli innlemmet i dette moralske forsøket på å løfte dem opp til våre høyder. Også i England har vi hatt våre bønder, og nå har vi arbeiderne, og de er en like viktig del av samfunnet som alle andre.

Når du har med afrikanere å gjøre, vil du ofte bli tvunget til å gjøre uforutsette ting. En mann kom inn på kontoret mitt i går. Han fortalte meg om en av lederne for terroristene som var etterlyst. Helt fra første stund var jeg overbevist om at han løy, at han bare spilte, kanskje for å få meg til å gå i en felle, eller for å skjule hans egen deltagelse i bevegelsen. Han så ut til å le av meg. Husk at afrikanere er fødte skuespillere, og derfor finner de at det er lett å lyve. Plutselig spyttet jeg ham i ansiktet. Jeg vet ikke hvorfor, men det gjorde jeg.

På 1950-tallet ble motstandsbevegelsen sterk. De som ble mistenkt for å være en del av Mau Mau-bevegelsen ble satt i konsentrasjonsleire og ble værende der i mange år. For de hjemmeværende gikk livet videre på godt og vondt.

Hvetekornet handler om kjærlighet, svik, nasjonalfølelse, opprør, maktmisbruk, lojalitet, egoisme, om å kjempe for seg og sitt, opprør, frihet, til syvende og sist handler boka om livet som går videre, og kanskje aller mest om samhold.

Det er ikke en lettlest bok, men wa Thiong’o skriver godt og levende. Det har vært lærerikt. Jeg ser at noen av bøkene hans står nevnt som en av 1001 bøker du må lese før du dør, så kanskje det blir flere bøker av forfatteren ved en senere anledning 🙂

Her kan du lese en utfyllende og god anmeldelse av Hvetekornet.

Fredagens bokryggpoesi #8

Det er kjekt å gå på titteljakt i bokhyllene, og i dag vil jeg lage bokryggpoesi med en av mine favorittforfattere og min absolutt romansuperhelt, det er ikke til å komme forbi at jeg er en smule forelsket i Varg Veum.

Relasjonskompetanse.liten.jpeg

Dagens tema er relasjonskompetanse, et ord jeg kom over i boka Raushetens grenseland, et ord jeg ble så glad i, og som jeg ser som min misjon å forkynne:

IMG_0257.jpg

Ingen er så trygg i fare
ansikt til ansikt
som i et speil
Din, til døden

Bli med og gi bokryggene liv!

Reglene er enkle:

  1. Finn fire(ish) bøker som du synes sier noe fint. Du trenger ikke skrive noe om betydningen, bokryggpoesi taler for seg selv.
  2. Les andres bokryggpoesi og gi en liten tilbakemelding. Si gjerne noe om hva du leste i diktet. Det kan bli spennende å se hvor mye vi kan få ut av bokryggene:)
  3. Link tilbake til dette innlegget.
  4. Legg igjen linken din i lenkefunksjonen under.

Jeg gleder meg til å se hvor mye fint som kan komme frem fra bokryggene!

Ønsker deg en velsignet glad helg! 

 

Fredagens bokryggpoesi #7

I dag må jeg vente til etter jobb med å legge ut min egen bokryggpoesi – det har vært så mye forberedelser til siste barnehagedag i dag, at bloggen har lagt helt i dvale de siste dagene. Jeg håper likevel at du legger ut i løpet av dagen, jeg gleder meg i alle fall til å se hva bokryggene bringer med seg i dag 🙂

I dag har jeg satt sammen bokrygger som en stor takk til vår hverdagshelt Helene – vi har ikke ord for vår takknemlighet for alt det hun har betydd for Samuel i barenhagen, men han selv er et levende bevis på den gode relasjonen de har hatt – takknemlighetstårene flyter fritt i dag ❤

13528985_10154103292001187_7215827796947938537_n

Hverdagsmirakel –
Nærhet og distanse
Kunsten å høre hjerteslag
Making a permanent difference
De beste blant oss ❤

 

Bli med og gi bokryggene liv!

Reglene er enkle:

  1. Finn fire(ish) bøker som du synes sier noe fint. Du trenger ikke skrive noe om betydningen, bokryggpoesi taler for seg selv.
  2. Les andres bokryggpoesi og gi en liten tilbakemelding. Si gjerne noe om hva du leste i diktet. Det kan bli spennende å se hvor mye vi kan få ut av bokryggene:)
  3. Link tilbake til dette innlegget.
  4. Legg igjen linken din i lenkefunksjonen under.

Jeg gleder meg til å se hvor mye fint som kan komme frem fra bokryggene!

Ønsker deg en velsignet glad helg!

 

Bokomtale: Slik skal vi velge våre ofre

vatne. slik skal vi velge va re ofre. omslI forbindelse med Bokbloggerprisen 2015 har jeg lest Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne. Boka er nominert i romanklassen sammen med Bienes historie av Maja Lunde og Vingebelastning av Helga Flatland.

Slik skal vi velge våre ofre handler om alenefaren Kjetil og hans datter Ingrid som er fire år. Vi møter en mann og far – Kjetil, som er nedbrutt av sorg, utslitt av kampen for tilværelsen, som elsker sin datter, men som ikke helt klarer å se henne – og som i enda større grad ikke klarer å se hvordan sorgen har gjort ham syk og til dels destruktiv.

Livet ble ikke det Kjetil hadde sett for seg. Sammen med Aina, ungdomskjæresten og livsledsagersken, hadde de store drømmer for fremtiden. Kjetil som kom fra et alminnelig hjem og Aina som kom fra overklassefamilien – skipsrederdatteren. Kjetil og Aina som skulle flytte til USA og leve i et økologisk sambruk. Der det er jordens ressurser og samholdet som er viktig. Med sine radikale ideer og sterke syn på livet ligger verden foran dem. Men så blir Aina gravid og planene legges på hylla. Så dør Aina og verden faller i grus.

Slik skal vi velge våre ofre  ble en sterk og gripende leseropplevelse for meg. Det var noe rørende og godt i forholdet mellom far og datter. Det var så mye å kjenne seg igjen i i alt som Kjetil strevde med, de «usynlige» resultatene av å gå rundt å ha det vanskelig over lang tid. Det var så mange følelser i meg som ble berørt: Det triste i kjæresten som dør, faren som sørger, som kjemper og strever og klarer seg. Og som ikke klarer seg. Det opprivende i alle de dårlige relasjonene. Den fryktelig dårlige kommunikasjonen. Den kleine og ubekvemme situasjonen når du sitter i et rom fullt av mennesker og likevel er helt alene. Det ubehagelige når du ikke helt vet hvor du har en person, og du lengter etter å bli kjent, men ikke  helt vet hva du vil selv. Frustrasjonen når du ser et barn som strever med å finne seg til rette, som strever. Om alle som vil hjelpe, men faren som ikke ser barnets vanskeligheter. Frykten, ja frykten er så lett å kjenne på. Frykten for å miste. Frykten for det du har mistet. Frykten  for det du kan miste. Frykten for å miste deg selv (uten at du helt vet det selv). Ikke minst frykten for å miste det du elsker. Elsker så høyt at du ikke engang vet selv hvor høyt du elsker. Før du er i ferd med å miste igjen.

Bjørn Vatne har skrevet en vakker, vemodig og gjenkjennende roman med Slik skal vi velge våre ofre. Ikke gjenkjennende fordi jeg har opplevd det samme som Kjetil. Men gjenkjennende fordi de opplevelser av følelser vi alle bærer på er speilbare. Vatne skriver godt med en god nerve. Slik skal vi velge våre ofre grep meg – jeg leste ikke med hodet, men med hjertet. Slike bøker liker jeg. Derfor liker jeg Slik skal vi velge våre ofre. 

Bokomtale: Slipp hold

downloadfileI forbindelse med Bokbloggerprisen 2015 har jeg lest Slipp hold av Heidi Sævareid. Dette var en bok jeg hadde absolutt ingen formening om før jeg begynte å lese den. Jeg hadde ikke lest noen omtaler av boka, og visste ingenting om hva den handlet om. Det hadde nok vært en fordel at jeg visste litt på forhånd, så hadde jeg nok ikke blitt så satt ut da det gikk opp for meg hva boka handlet om.

Mari liker å gå i litt annerledes klær, hun trener yoga og går på søm og design på videregående skole. Kjæresten hennes Torger er en veldig strait fyr, skolesmart, veltrent, familiekjær og ryddig. For meg virker han også en smule eiesyk og kontrollerende overfor Mari, selv om han på sitt vis nok er glad i henne. Mari bor i kollektiv sammen med to andre jenter og en gutt. Oliver har både tatoveringer og piercinger, han spiser sunt og drikker ikke alkohol. Det er noe ved ham som Mari ikke helt får taket på.

En dag møter Mari Oliver ute i parken. Han er sammen med et par venner og går på line. Mari vil ikke prøve, hun er redd for høyder. Man merker med en gang at det er en form for connection  mellom Mari og August, som hjelper henne å gå på line. Det går ikke lenge før de er venner på Facebook. Her får Mari se bilder av mennesker som utfører suspension. Hun tiltrekkes av bildene, enda hun synes det ser ekkelt ut. Det er her jeg faller litt av, for jeg liker ikke å lese om suspension, å henge med kroker i huden.

Bjørn Veen skriver om Slipp hold at «Dette er en bok om å våge. En bok om å trekkes mot noe uvanlig. Om det å bli voksen nok til å godta hele deg, også de ukjente sidene dine.»

Samtidig som suspension er tema i Slipp hold, er tema i boka like mye om å våge, å finne tilbake til seg selv. Om å slippe grensene sine, om å finne roen i seg selv. Alt dette i seg selv burde være gode ingredienser for en god bok, men jeg er skuffet. Med så store og viktige tema, synes jeg boka er overflatisk. Jeg hadde ønsket å komme under huden på personene, men det gjør jeg ikke.

Fredagens bokryggpoesi #6

Det er fredag, det regner og hva er vel bedre enn å lese, lage og dele litt bokryggpoesi? Jeg håper mange vil være med oss på denne lille fredagsgleden.

I dag har jeg hentet inspirasjon fra bokhyllene på jobb, og jeg håper du får like mye ut av disse fire bokryggene som jeg gjør:

DSC_0422.JPG

Bli med og gi bokryggene liv!

Reglene er enkle:

  1. Finn fire(ish) bøker som du synes sier noe fint. Du trenger ikke skrive noe om betydningen, bokryggpoesi taler for seg selv.
  2. Les andres bokryggpoesi og gi en liten tilbakemelding. Si gjerne noe om hva du leste i diktet. Det kan bli spennende å se hvor mye vi kan få ut av bokryggene:)
  3. Link tilbake til dette innlegget.
  4. Legg igjen linken din i lenkefunksjonen under.

Jeg gleder meg til å se hvor mye fint som kan komme frem fra bokryggene!

Ønsker deg en velsignet glad helg!

 

 

%d bloggers like this: